Å bestemme at noen ikke skal få leve lenger er aldri en lett avgjørelse å ta. Å behøve å avlive dyret sitt er ofte fylt av sorg og skyldfølelser. Men å håpe at alt skal løse seg av seg selv er ikke et bra alternativ, hverken for deg eller for hesten. Å dø en naturlig død er i mange tilfeller mer plagsomt for hesten enn å få sovne inn uten å kjenne noe.

Gamle hester

En stor hest kan bli mellom 20 og 25 år gammel og en ponni opp til 30 år, avhengig av hvordan de er født opp og håndtert og om de har vært relativt skadefrie. En gammel hest krever ekstra omsorg for å få så god livskvalitet som mulig de siste årene.

– Det er spesielt viktig å gi ekstra omsorg av tenner og hover, og tilpasse fôret og gi eventuelle vitamintilskudd til eldre hester, sier Charlie Lindberg som er veterinær hos Agria. Det er på grunn av at stoffskiftet og muligheten til å ta opp næring blir dårligere hos eldre hester.

Det er også viktig å ikke slurve med vaksinasjoner og ormekurer, ettersom gamle hester akkurat som gamle mennesker har et dårligere immunforsvar. Kontroller også øynene med jevne mellomrom – en grå hinne kan tyde på grå stær. En gammel hest blir også stiv i leddene, så hold den aktivert på et passe nivå også under sommermånedene. Får hesten sommerhvile så kan det være vanskeligere å få i gang en gammel kropp.

Men til tross for god omsorg vil det komme en dag når hesten ikke orker lengre. Tegn på dette er at hesten ikke vil legge seg ned for å sove, av redsel for å ikke komme opp igjen, samt at den ikke har samme rang i flokken lenger. Den har blitt en hakkekylling i stedet. Hvis hesten raser i vekt og blir mager er dette også et sikkert tegn.

Skadede hester

Det er ikke alle hester som er så heldige at de får oppleve alderdommen. I blant er ulykken fremme og hesten må avlives akutt. I andre tilfeller kan hesten få en skade som den ikke kan bli bra igjen av, noe som gjør at hesten ikke kan brukes til aktiv trening og konkurranser. Da pleier hesten å bli det vi kaller utdømt.

– At hesten blir utdømt er egentlig en term som forsikringsselskap bruker, forteller Charlie Lindberg. Det betyr at eieren kan få ut forsikringsbeløpet hvis hesten avlives, under forutsetning av at slik forsikring er tegnet.

Å få hesten utdømt innebærer at forsikringsselskapet tar stilling til om veterinær og eier har gjort det de kan for å få hesten frisk, det vil si om de har utredet skaden og gitt hesten de rette forutsetningene for å bli frisk. Hvis dette er tilfellet, men hesten ikke blir frisk, gir selskapet sin godkjennelse til å ta bort hesten.

Man kan selvfølgelig ta bort hesten uavhengig av hva forsikringsselskapet sier, men man kan da ikke regne med å få ut forsikringsbeløpet. Men om hesten blir utsatt for en ulykkeshendelse og må avlives akutt, er det naturligvis en avgjørelse som tas på plass av veterinæren og ikke noe som skal utredes først.

Hvis hesten blir utdømt har man muligheten til å velge å la den leve. Da kan man triangelmerke den noe som gjør det mulig for forsikringstakeren å få ut en del av forsikringsbeløpet uten å måtte avlive hesten. Derimot så får ikke hesten lenger delta i konkurranser.

– Hvis man for eksemplet har en hoppe som kan brukes i avl, men som på grunn av skader ikke lenger fungerer for trening og konkurranse, kan eieren triangelmerke henne, sier Charlie Lindberg. Det samme om man har mulighet til å ha hesten som gårdshest, selskapshest eller til turridning. Men den avgjørelsen må alltid tas i samråd med veterinæren.

En triangelmerket hest kan fremdeles være forsikret, men til et mindre beløp og ikke for de skader som den har blitt utdømt for.

Plass og metode for avliving

De metoder for å avlive hest som finnes i dag er helt smertefrie for dyret. Vanligst er det å bruke en bultpistol i pannen, noe som gir umiddelbar hjernedød. Deretter avblodes hesten slik at hjertet stopper. Den merker ingenting og kan stå og spise når det skjer.

Det går også an å la en veterinær gi hesten en injeksjon som gjør at den sovner inn.
– Veterinærer har tilgang til medisinske preparat som slår ut hjernen først, forteller Charlie Lindberg. Hesten blir bevistløs og deretter stopper hjertet.

Hesten kan kun sendes til slakteri hvis den ikke har fått medisin som innebærer livslang slaktekarens.

Å ta hesten til et slakteri kan være en angstfylt og stressende opplevelse for eieren, noe hesten blir utrygg av. Derimot tar de fleste slakterier imot hester tidlig på morgenen og tar om mulig bort hesten direkte, uten ventetid. På den måten trenger det ikke å være en skrekkfylt situasjon å ta hesten til slakteriet, spesielt ikke om den er vant til å transporteres.

Ønsker man å begrave hesten hjemme bør man kontakte kommunen, det er ikke alltid man får gjøre dette.  

Vær oppmerksom på useriøse oppkjøpere

De siste årene har det dukket opp en del useriøse oppkjøpere som driver handel med hester som skal til slakt. De utgir seg for å være profesjonelle og tilbyr seg å ta hånd om alle detaljer rundt avlivingen, slik at du som hesteeier slipper å ringe slakteriet eller veterinær og dessuten skånes fra å se dyret ditt dø.

Men i stedet for å gjennomføre avlivingen som avtalt transporteres hesten til sør-Europa der slakteprisene er betydelig høyere. Transportene skjer under grusomme forhold og uten å følge lover og regler. Mange lokker dessuten med en betydelig lavere pris enn det det normalt koster å avlive en hest.

Å la hesten sin sovne inn smertefritt og i et trygt miljø er et ansvar som hver hesteeier må ta. Det er vi skyldig våre hester etter all den glede de har gitt oss.