Når sorgen ikke anerkjennes

Sosial støtte er en viktig faktor i sorgbearbeiding. Her er situasjonen ved tap av dyr og mennesker noe forskjellig.

Å sørge over en person som sto deg nær er sosialt akseptert. Dersom du sørger over et dyr, er det ofte mindre forståelse og støtte fra samfunnet rundt deg. I slike tilfeller kaller vi sorgen for ikke anerkjent, eller ikke forstått. Det kan resultere i ufølsomme utsagn, som: «Det var bare en hund» eller «du burde skaffe deg en ny katt så fort som mulig». Ingen ville sagt noe slikt hvis det var en person som hadde gått bort.

Slike utsagn er nok velmente, men sjelden nyttige. Du kan føle deg enda mer alene i sorgen hvis andre ikke forstår at du trenger å sørge over det dyret du var så glad i, og har opplevd mye sammen med.

Hvordan hjelpe en som sørger over et dyr?

Å få støtte, omsorg og oppmerksomhet fra familie og nettverk er ofte utrolig viktig for de som er i sorg. Det kan for eksempel hjelpe å ha noen å dele minner og tanker med. Å få støtte og hjelp fra venner og familie kan redusere følelsen av tomhet, og følelsen av å være alene i sorgen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du kan hjelpe og støtte når noen du kjenner har mistet et dyr. Spesielt hvis du ikke selv har eller har hatt et nært forhold til et dyr. På akkurat samme måte som når du mister en du er glad i, trenger den sørgende å vite at nettverket eller familien er der. Med omsorg, praktisk hjelp eller for eksempel med en kjærlig hilsen.

Kanskje kjenner du personen så godt at du ikke er i tvil om hvordan du best kan hjelpe? I andre tilfeller kan det være nyttig å spørre hva personen trenger, da det er ulike ting du kan trenge som sørgende.

Uvisshet, ventesorg og andre komplikasjoner

Avslutninger er viktige for å kunne gå videre. Begravelse og andre ritualer hjelper med sorgprosessen ved å signalisere en overgang. Du viser både deg selv og andre at forholdet til den som er død har endret seg, og du gir de døde "et sted å være", som du kan besøke fysisk og i tankene dine.

Psykolog Pauline Boss kaller det «tvetydig tap», når noen du bryr deg om har forsvunnet, for eksempel under krig eller naturkatastrofer, og du ikke vet om personen lever eller ikke. Tvetydig tap kan også være dersom en person ikke lenger er helt den samme, for eksempel ved demens.

Begge typer tvetydige tap kan du også finne når det gjelder dyr. Studier viser at mennesker som må etterlate dyrene sine under katastrofer, lider mer etterpå. Hvis et dyr forsvinner eller blir stjålet, må du leve med usikkerhet og frykt for hva som kan ha skjedd med det. Dette kan være en ekstra belastning, og gjør det vanskeligere å gå videre.

Den omvendte situasjonen, hvor dyret er til stede, men på en måte allerede tapt, er kjent for de fleste med dyr i forbindelse med at de har blitt alvorlig syke eller veldig gamle. Dette kalles ventesorg, og den starter når du må innse at du snart vil miste en du er glad i.

Behovet for å ta vare på den du bryr deg om kommer med å være en omsorgsgiver. Som en omsorgsgiver for et dyr, kommer du som regel på et tidspunkt i den paradoksale situasjonen at den beste måten å beskytte dyret mot lidelse på er å avlive det. Når du begynner å vurdere det, begynner også ventesorgen – og dilemmaene.

Sorg kan bli mer komplisert av spesielle omstendigheter. For eksempel hvis du har gjennomgått mange tap på kort tid. Hvis dyret var din trygge havn, eller et symbol på noe annet, for eksempel gitt til deg av en avdød nær person, kan den også bli mer komplisert. Det samme gjelder hvis du er i en sårbar eller presset situasjon av andre årsaker i tillegg, eller hvis du føler deg skyldig over dyrets død. Komplikasjonene kan i noen tilfeller resultere i behov for terapeutisk hjelp.

Dilemmaene ved avlivning

De fleste dyreeiere syns det er bra å ha mulighet til å avlive et dyr, dersom det er det beste. Samtidig kan det gi opphav til mange motstridende følelser. For det første vil ditt medfødte instinkt som omsorgsgiver ønske å holde dyret i live, selv om du forstår at det er på tide å gi slipp. For det andre, hvis dyret blir gradvis dårligere/mer skrøpelig, kan det være ekstra vanskelig å vurdere når dyret lider for mye. For hva er for mye? De fleste dyr vil instinktivt skjule lidelse så lenge de kan, og vil med jevne mellomrom se ut til å ha det bra. Til og med hunden som knapt kan gå lenger på grunn av artrosesmerter, vil kanskje lyse opp når det blir annonsert tur?

Frykten for det siste farvel, og for følelsene dine etterpå, kan også få deg til å nøle med tanke på avlivning.

Dilemmaene får mange til å tvile på avgjørelsen om avlivning – både før og etter. Du kan føle skyld for å avlive "for tidlig" og "for sent". Dette er ikke enkelt for noen, men trøsten er at dyret ikke lider mer når det har fått slippe.

Dersom du har forsikring i Agria, ta kontakt med oss for informasjon og veiledning vedrørende ditt dyrs forsikring og dokumentasjonskrav.