Sorgmodeller
Det har vært ulike måter å forstå sorgprosessen på gjennom tidene. Mange kjenner til den gamle forståelsen av sorg. Det var antatt at du måtte gjennom visse faser og sorgarbeid. For eksempel å gå fra fornektelse og sinne, til lengsel og fortvilelse. Deretter fra bearbeiding til aksept og forløsning av sorgen. Antakelsen var at du måtte gjennom disse stadiene av sorgarbeidet før du kunne begynne å bygge opp livet ditt igjen, og knytte nye bånd.
Følelsene som de gamle teoriene beskrev, kan lett oppstå. Men du trenger ikke ha alle, eller i den rekkefølgen. I dag er forestillingen om faser erstattet av teorier om sorg som dynamiske prosesser som kan variere fra person til person. Den tosporede modellen til nederlandske Margaret Strobe og Henk Schut er spesielt anerkjent.
Modellen viser at sorg har to parallelle spor. Ett taps- og ett gjenoppbyggingsorientert. Det tapsorienterte sporet inneholder følelser som fortvilelse og lengsel etter den du har mistet, mens gjenoppbyggingssporet handler om å håndtere praktiske livsendringer etter tapet.
Sorgprosessen pendler mellom de to sporene. Du starter ofte mest i det tapsorienterte sporet, og veksler frem og tilbake mellom det og det gjenoppbyggende. Du trenger ikke gå gjennom bestemte følelser eller faser før du kan begynne å orientere deg mot andre, og fremtiden. Modellen forventer heller ikke at sorgprosessen ender med å kutte alle bånd til avdøde. Tiden du er i det tapsorienterte sporet blir etter hvert mindre og mindre. Den som er borte vil få en annen plass i livet ditt, inkludert minner som du kan glede deg over.
I dag vet vi at det er store forskjeller avhengig av person, tap og kontekst. For eksempel er det mest naturlig for noen å håndtere sorgen ved å fordype seg i følelsene, mens det for andre føles mer riktig å fokusere på fremtiden. Ideelt sett skal du kunne veksle mellom de to sporene, men ikke alle har samme behov i begge spor. I familier kan det være viktig å vite dette, slik at dere ikke tenker at noen sørger «feil», eller ikke sørger i det hele tatt, dersom dere har ulik håndtering av de to sporene.
Tilknytning og sorg
Det å sørge over tapet av et dyr er ikke så ulikt det å sørge over tapet av en person, som du kanskje tror. Studier har funnet omtrent samme intensitet av sorg hos mange. Om det er et menneske eller et dyr du har mistet, er ikke det som avgjør hvor tungt det føles. Det er båndet dere hadde som betyr noe.
Tilknytningen mellom for eksempel hund og eier er basert på psykologiske og atferdsmessige mønstre. Disse ligner båndet mellom barn og omsorgspersoner tidlig i livet, og mellom nære venner i voksen alder. Det ser også ut til å være likheter i hormonsystem og hjerneaktivitet.
Mønstrene har oppstått fordi verken mennesker eller andre pattedyr kan overleve etter fødselen med mindre noen gir dem mat og omsorg. Unger søker automatisk mat og trygghet hos sine omsorgsgivere, og disse føler som regel et tilsvarende behov for å hjelpe. Omsorgsgiverne opplever ofte glede og tilfredshet når ungen lykkes og har det bra.
Det sies at omsorgspersoner er en "trygg base og havn" for det lille barnet, og senere kan venner og kjærester være det for hverandre. Du blir mer modig og selvsikker når du har en trygg base. Når noe går galt, søker du til den trygge havnen for trøst og for å bygge deg opp igjen. I voksen alder kan for eksempel venner ha begge rollene for hverandre, slik at du kan være både giver og mottaker av omsorg, avhengig av behovet. Båndet med dyr kan være av samme type.
I familier med dyr har en eller flere personer i familien rollen som omsorgsgiver for dyret. Når båndet er sterkt, oppfatter dyret sitt menneske som en trygg havn som sikrer dets velvære. Mennesket kjenner behovet for å være en god omsorgsgiver og føler glede når dyret lykkes og har det bra. Rollen som omsorgsgiver er meningsfull og ofte svært viktig for mennesker.
Videre har forskning vist at dyr også kan ha den motsatte rollen for menneskene sine. Dette betyr at mennesker også kan se dyret som sin "trygge havn", noen som gir trøst og en følelse av trygghet. Vi vet ikke hva de tenker, men familiedyr reagerer ofte på uro og sterke følelser hos mennesker med atferd som kan føles beroligende eller trøstende for oss. Fra undersøkelser blant hundeeiere vet vi at mange søker seg til hunden sin når de er triste eller opplever motgang. Her bruker mennesket altså dyret som sin trygge havn.
Hva er det du mister?
Når noen dør, mister du to ting: et konkret individ og noen praktiske funksjoner. Dette gjelder uavhengig av om den som har gått bort er en person eller et dyr.
Det kan finnes nye løsninger for funksjonene den døde hadde for deg (jfr. gjenoppbyggingssporet), men individet som var en viktig del av ditt liv, kan ikke erstattes.
Hvis du hadde et sterkt følelsesmessig bånd med den som er død, kjenner du nok på sterke følelser av å ha mistet noe uerstattelig. Dere hadde en felles historie, som nå er over. Selv om du kanskje får nye dyr, venner eller kjærester, vil det aldri være den historien som fortsetter. Det tapsorienterte sporets mange følelser handler i stor grad om dette. Det er ikke et problem som kan løses, men et tap som kan sørges over. Hvis du hadde et følelsesmessig bånd til den døde, så gjør det vondt.
Funksjonene varierer derimot avhengig av hvem som er død. Mennesker du er knyttet til har noen funksjoner i livet ditt, store som små, som nå mangler. En person du har mistet kan for eksempel ha vært ansvarlig for enkelte daglige gjøremål, eller var vennen som alltid hjalp deg med tekniske problemer, eller som du ofte var på kino med. Et dyr kan ha vært den som alltid var glad når du kom hjem, og den som du ofte koste deg sammen med. Dyret kan også ha vært den som gjorde det lett å komme i kontakt med andre mennesker i interesseorganisasjoner, i stallen, på hundetrening eller på tur.
Forslag til videre lesing
Kildene er gratis, men kan kreve at du oppretter en brukerkonto.
Guldin, M.-B. (2010). De store teoriers fald. Træk af sorgteori gennem tiden. Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund (12), 155-173. https://tidsskrift.dk/sygdomogsamfund/article/view/2961/2549
Hansen, T. G. B., & Nielsen, L. M. (2018). Sorg efter tab af selskabsdyr. Psyke & Logos, 39(1), 127-143. https://doi.org/https://doi.org/10.7146/pl.v39i1.112168
Dersom du har forsikring i Agria, ta kontakt med oss for informasjon og veiledning vedrørende ditt dyrs forsikring og dokumentasjonskrav.
