Hvordan smitter Tritrichomonas blagburni?
Smitte skjer via avføring, enten direkte mellom katter eller indirekte gjennom forurensede omgivelser som kattedoer, overflater og gjenstander. Parasitten overlever bare kort tid i tørre forhold (omtrent en time i luften), men kan leve i flere dager i fuktig eller våt avføring. Overlevelsen avhenger av temperatur, fuktighet og mengden organisk materiale.
Symptomer på Tritrichomonas-infeksjon hos katt
De fleste syke katter utvikler langvarig illeluktende diaré, som ofte er tynn, slimete og/eller blodtilblandet og den kan ha konsistens som kuruker. Diaréen kan komme i perioder og vare opptil to år uten behandling. I tillegg kan katten fortsette å skille ut parasitten resten av livet. Katten kan også utvikle avføringsinkontinens (manglende evne til å kontrollere avføring), samt rød og irritert endetarmsåpning.Slikking på grunn av irritasjon sees også ofte.
Parasitten angriper hovedsakelig tykktarmen, og kattene beholder ofte appetitt og god allmenntilstand. De fleste smittede katter virker derfor friske og spiser normalt, men kan likevel skille ut parasitten og smitte andre.
Les også: Oppkast og diaré hos katter
Typiske symptomer:
- Langvarig, tilbakevendende diaré.
- Illeluktende avføring, ofte tynn.
- Diaré med slim og/eller blod.
- Avføringsinkontinens.
- Rød, irritert eller betent endetarmsåpning.
- Perioder med forverring og bedring av diaréen.
- Ofte normal allmenntilstand, appetitt og vekt.
Diagnose
Diagnosen stilles ved laboratorieanalyse av avføringsprøve. PCR-analyse er gullstandarden for å påvise parasittens DNA – selv ved lav forekomst. Prøven bør tas fersk og uten nedkjøling da den dør ved lave temperaturer. Ved negativ test, men fortsatt mistanke, bør prøven gjentas.
Behandling av Tritrichomonas hos katt
Det finnes for øyeblikket ingen godkjente legemidler i Norge for behandling av Tritrichomonas hos katt. Hvis infeksjonen gir betydelige problemer, kan veterinæren søke om tillatelse til å skrive ut ronidazol, som er et spesielt antiparasittmiddel.
Ronidazol kan gi bivirkninger, inkludert nevrologiske symptomer som ataksi (ustø gange), apati og i sjeldne tilfeller kramper og skjelvinger – spesielt ved overdosering. Følg derfor nøye veterinærens anvisninger. Pulverform bør unngås for å minimere risikoen for eksponering av mennesker og andre dyr.
Ikke alle katter blir kvitt parasitten til tross for behandling, og noen kan fortsette å skille ut smitte selv når diaréen er borte. Symptomlindring kan oppnås med lettfordøyelig spesialfôr og probiotika som støtter tarmfloraen.
Viktig ved behandling og smitteforebygging
- Isoler smittede katter hvis mulig.
- Rengjør kattedoer daglig med kokende vann eller desinfeksjonsmiddel som er anbefalt av veterinær.
- Unngå å bruke smittede katter i avl, på utstillinger eller pensjonat.
- Begrens stress, da immunforsvaret påvirkes negativt og risikoen for kliniske tilbakefall øker.
- Smittede katter i husholdninger med flere katter kan ha lengre sykdomsforløp.
- Vurder testing av alle katter i husholdningen ved vedvarende smitteproblemer.
- Bruk separate kattedoer til hver katt i husholdningen hvis mulig.
Prognose og smittebærerskap
Langvarig smitte uten symptomer er godt dokumentert, og det finnes for tiden ingen strategi for å eliminere parasitten fullstendig hos alle katter. Parasitten kan overleve i tarmen i måneder til år, selv uten at katten har symptomer. Selv om diaréen ofte avtar over tid, kan katten fortsatt skille ut parasitten og smitte andre. Tilbakefall forekommer – spesielt under stress eller i kontakt med andre smittede katter. Oppfølgende avføringsprøver anbefales for å vurdere behandlingsrespons og begrense smittespredning.
Forebygging
- Sørg for god hygiene i kattedoen og rengjør ofte.
- Isoler nye eller mistenkt smittede katter.
- Test katter med langvarig diaré for Tritrichomonas.
- Ikke bruk smittede katter i avl.
- Unngå felles mat- og vannskåler under utbrudd og vær nøye med hygienen.
