Hva er magesår hos katt?

Magesår, eller ulcus ventriculi, betyr at det dannes sår i magesekkens slimhinne. I motsetning til gastritt (magekatarr), hvor slimhinnen er betent men intakt, har magesår forårsaket en skade som går dypere ned i vevet. Sår i magesekken kan begynne å blø, og i alvorlige tilfeller føre til hull på magesekken (perforasjon), noe som er livstruende.

Årsaker til magesår hos katt

  • Langvarig eller ubehandlet gastritt: Kronisk betennelse kan svekke slimhinnen og føre til sårdannelse.
  • Legemidler: Blant annet betennelsesdempende medisiner (NSAIDs – ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) og kortison kan øke risikoen for magesår, spesielt ved langvarig bruk.
  • Svulster: Enkelte svulster i magesekken eller nærliggende organer kan skade slimhinnen.
  • Alvorlige sykdommer: Nyresvikt og leversykdom kan øke risikoen.
  • Fremmedlegemer: Hvis katten har svelget noe skarpt eller uegnet, kan det skade mageslimhinnen.

I noen tilfeller finner man ingen tydelig årsak til magesår hos katt, og det kalles da idiopatisk magesår.

Les også: Oppkast og diaré hos katt

Symptomer på magesår hos katt

Symptomene ved magesår kan variere, men vanlige tegn er:

  • Oppkast – noen ganger med blod.
  • Svart eller tjæreaktig avføring – tegn på blødning fra magesekken.
  • Magesmerter – katten kan trekke seg unna og bli mer stille.
  • Nedsatt appetitt og vekttap – katten slutter å spise eller mister matlysten, noe som fører til vekttap.
  • Slapphet og nedsatt allmenntilstand – katten er merkbart trøttere enn vanlig, sover mer, er mindre interessert i lek eller samvær, og trekker seg unna familien eller andre dyr i hjemmet.

Når bør jeg kontakte veterinær?

Magesår er en alvorlig tilstand som krever veterinærbehandling. Kontakt veterinær hvis katten din:

  • Ikke vil spise og/eller kaster opp.
  • Kaster opp blod (kan også se ut som kaffegrut) eller har svart, tjæreaktig avføring.
  • Har gjentatte eller kraftige oppkast.
  • Virker slapp eller svak.
  • Endrer atferd, ikke er seg selv og trekker seg unna, noe som kan være tegn på smerte.
  • Har fått betennelsesdempende medisiner og begynner å kaste opp eller få diaré.
“Ved mistanke om magesår skal du ikke vente – søk hjelp umiddelbart.”

Hvordan stilles diagnosen?

Veterinæren starter med å innhente kattens sykehistorie og gjør en grundig klinisk undersøkelse. Ofte tas blodprøver for å lete etter underliggende årsaker til symptomene.

Som regel gjør man også ultralyd eller røntgen av buken for å se etter forandringer i magesekken eller tegn på blødning.

I noen tilfeller gjøres gastroskopi, hvor et lite kamera føres ned i magesekken slik at veterinæren kan se eventuelle sår og ta vevsprøver (biopsier) om nødvendig.

Avføringsprøver kan også analyseres for å sjekke om det er blod i avføringen. Ved å kombinere resultatene fra disse undersøkelsene kan veterinæren stille diagnosen magesår og sette inn riktig behandling.

Behandling av magesår hos katt

Behandlingen tilpasses hvor alvorlig tilstanden er og hva som har forårsaket magesåret. Vanlige tiltak er:

  • Skånekost eller spesialfôr – for å redusere irritasjon i magesekken.
  • Legemidler – som beskytter mageslimhinnen og reduserer produksjonen av syre i magesekken.
  • Legemidler mot kvalme og smerte.
  • Væskebehandling og støttende pleie – ved dehydrering eller blodmangel.
  • Behandling av underliggende sykdommer – hvis slike finnes.
  • Avliving – hvis tilstanden er svært alvorlig og katten ikke kan behandles.

Det kan hende at katten må bli innlagt på dyresykehus for overvåkning og behandling ved mistanke om magesår.

Prognose ved magesår hos katt

Prognosen ved magesår varierer avhengig av hvor raskt behandling settes inn og om den underliggende årsaken kan behandles. Hvis magesåret oppdages tidlig og katten får riktig behandling, er sjansene gode for full restitusjon.

Alvorlige eller kompliserte tilfeller, for eksempel med kraftig blødning eller hull på magesekken, kan imidlertid være livstruende og kreve langvarig behandling. Katter som har hatt magesår, kan noen ganger trenge spesialfôr eller medisinering også etter at såret har grodd, for å redusere risikoen for tilbakefall.

Forebyggende råd

  • Vær oppmerksom på symptomer som oppkast, blod i avføringen eller endret allmenntilstand.
  • Gi aldri medisiner til katten din uten veterinærens anbefaling.
  • Unngå at katten får i seg fremmedlegemer eller giftige stoffer.