Det normale føllet har rett etter fødselen en puls på rundt 60 slag i minuttet. Pustingen, som i begynnelsen kan være uregelmessig, pleier også å ligge rundt 60 åndedrag i minuttet. Innen en time bør pulsen ha steget til 120–140 og bør etter omtrent 12 timer ligge på 80–120 slag i minuttet.

Pustingen stabiliseres etter noen timer til 30–40 pust i minuttet. Kroppstemperaturen bør ligge mellom minst 38,1 og høyst 38,9 grader etter en times tid. Føll som blir født syke, har vanligvis en unormalt lav kroppstemperatur. Slike føll bør dekkes over og holdes varme.

De første timene

Føllet pleier å reise på hodet etter 2-3 minutter. I den siste fasen av føllingen er føllet ofte blitt liggende igjen med bakbeina i forløsningsveiene. Det drar nå ganske snart til seg bakbeina, slik at disse blir liggende bøyde under føllets kropp.

Mange føll nyser ganske så kraftig etter forløsningen, for eksempel hvis man kiler dem med et halmstrå. Dette er en normal refleks. Etter senest 20 minutter begynner også føllets sugereflekser å vise seg. At føllet ”hutrer” og skjelver er også normalt i de første 3-4 timene. Det er naturens metode for å stimulere blodomløpet og bevare kroppstemperaturen på normalt nivå.

De fleste føllene blir liggende i brystleie i de første minuttene etter fødselen. Forsøkene på å reise seg begynner vanligvis i løpet av omtrent én time. Hvis føllet ikke har ”kommet i gang” med disse forsøkene innen et par timer, kan det være noe galt, og veterinær må tilkalles. Forsøk ikke selv å tvinge føllet opp. Dette kan gi motsatt virkning, fordi føllet som regel kjemper imot.

Råmelken – ofte livsviktig

Den melken som hoppa avgir i løpet av det første døgnet etter forløsningen, kalles råmelk. Den er rik på eggehvite og setter i gang hele føllets bearbeiding av næringen. Den har imidlertid nok en viktig funksjon. Råmelken inneholder antistoffer som hoppen har dannet mot smittestoffer i det aktuelle stallmiljøet. Disse overføres normalt via råmelken til føllet, som opptar dem via spesielle ”porer” i tarmkanalen i løpet av de første 12 timene.

Råmelkens antistoffer virker altså som en slags ”vaksinering” av føllet. Det er viktig at råmelken blir tilført før føllet blir utsatt for smittestoffene i miljøet. Problemet er at føllets evne til å oppta råmelken er begrenset. Etter omtrent 12 timer begynner nemlig ”porene” i tarmkanalen å lukke seg. Det føllet som da har ikke har fått sin råmelk, får en dårlig start i livet. Det mister de viktigste smittebeskyttelsesstoffene som finnes i råmelken.

Som hoppeeier bør du derfor passe på at føllet senest etter et par timer reiser seg opp og dier. Hvis det ikke skjer, bør du melke hoppa, og gi råmelken fra en tåteflaske. Hvis føllet har dårlig utviklede sugereflekser, bør du tilkalle veterinær, som kan tilføre melk til føllet via en nesesvelgssonde. Før man griper inn på noen som helst måte, bør føllet ha fått mulighet til å lære seg å die på egen hånd. En del hoppeeiere forstyrrer den normale innlæringsprosessen i sin iver etter å hjelpe til.

Hvis føllet ikke får i seg råmelken, bør veterinær tilkalles umiddelbart. Veterinæren kan da overføre blodplasma fra hoppa til føllet. Blodplasmaet inneholder de samme antistoffene som råmelken.

To liter råmelk – de første 12 timene

Et normalt føll rekker i løpet av de 12 første timene av livet å få i seg omtrent to liter råmelk. De fleste hoppene har et overskudd av råmelk, som fint kan oppbevares for fremtidige behov. Man fryser da ganske enkelt ned den råmelken som er blitt melket fra hoppa, i en ren tåteflaske eller plastpose. Den holder seg omtrent ett år hvis den oppbevares i omtrent 20 graders kulde.

Noen hopper er uvillige til å la føllet die. Det kan bero på en smertefull spenning i jurregionen. Den kan reduseres ved at juret masseres, varme håndklær vikles rundt, osv. Hjelper ikke det, kan det være nødvendig å bremse hoppa.

Hvis hoppa dør under følling eller ikke kan amme, og det ikke er mulig å skaffe melk, kan føllet i mange tilfeller holdes i live ved at det blir tilført et eller annet melkeerstatningspreparat. Det finnes mange eksempler på ”flaskeføll” som utvikles normalt. Italias beste treårige traverhoppe i 1989, Luna d´Assia, ble oppfødd på flaske hos en hingsteholder. Det beste er dog straks å prøve å få tak i en ”amme” til føllet.

Test immuniteten til føllet ditt

Ved hjelp av en enkel testutrustning kan veterinæren på grunnlag av en blodprøve på stedet kontrollere hvordan overføringen av antistoffer har virket hos føllet.

Tarmbek

De fleste føll blir født med et tarminnhold, tarmbeket. Det består blant annet av kjertelsekret og utstøtte celler og skal normalt komme ut mellom 4-96 timer etter føllingen. Mange hesteeiere er svært urolige før føllet får ut tarmbeken.

Tiden er ikke så viktig i denne forbindelse. Det viktigste er å legge merke til om føllet synes å ha problemer, står og presser osv. Føll som ”flagrer” med halen, signaliserer at det har problemer med tarmbeket. I slike tilfeller pleier et klyster å gi rask virkning (finnes i små, smidige forpakninger på apoteket). Hvis det oppstår problemer, pleier det oftest å skje i løpet av de to første levedøgnene. Tilkall veterinær hvis føllet viser det minste tegn til kolikk.

Under finner du flere artikler om føll og følling.

Føllingen

Tiden etter følling