Sykdom forårsaket av calicivirus er mer vanlig enn sykdom forårsaket av herpesvirus.

Calicivirus

Calicivirus tåler mer enn herpesvirus og kan overleve i miljøet i opptil en måned. Den vanligste smitteveien er via direkte kontakt. Viruset forårsaker oftest en mildere sykdom enn herpesvirus. 

Vanlige symptomer er:

  • feber
  • nyser
  • renner fra nesen
  • sikler.
  • sår i munnen (fremfor alt på tungen).

Viruset kan også bane vei som sekundære baktrielle infeksjoner.

Noen calicivirus kan forårsake feber og halting hos kattunger. Haltingen kan variere mellom ulike ben og går som regel over på et par døgn. Langvarig infeksjon med calicivirus kan føre til en kronisk form for gingivitt (betennelse i tannkjøttet) der tannkjøttet blir fortykket og betent, noe som kan gjøre det smertefullt for katten å spise.

Bærere av viruset

Alle katter som har fått infeksjon med herpesvirus vil normalt bli bærere av viruset. Viruset vil da ligge hvilende i kroppen resten av kattens liv.

Katter som bærer på herpesvirus kan iblant skille ut viruset og vil da utgjøre en smitterisiko for andre katter.

Katter som har blitt infisert med calicivirus kan også bli kronsike bærere av viruset, men dette er mindre vanlig.

Når kattene er infiserte med calicivirus vil dette viruset kunne skilles ut i spyttet mer eller mindre hele tiden.

Beskyttede kan smitte videre

De fleste vaksiner er utviklet for å beskytte katten mot sykdom, ikke mot å bli smittet. Dette gjelder også for vaksinen mot katteinfluensa. Det innebærer at vaksinerte katter kan være bærere av virus og smitte andre katter selv om de selv ikke blir syke.

Kattungen mottar beskyttelse mot sykdom fra mor via morsmelken når de dier. Denne beskyttelsen gjør at kattungene kan smittes av herpes- eller calicivirus uten å bli syke eller at de kun får milde symptomer. Disse kattungene kan så smitte andre katter.

Det er forklaringen på at selv om sykdommen katteinfluensa er mindre vanlig nå ettersom så  mange katter vaksineres, er viruset likevel fortsatt vanlig. I flere land har man tatt virusprøver fra katter og konstatert at selv ved vaksinasjon har ikke antallet friske smittebærere minsket.

Herpesvirus

Herpesvirus har kort overlevelsestid i miljøet og overlever normalt ikke lengre enn et døgn. Smittespredning skjer derfor hovedsakelig når kattene har nærkontakt.

Viruset kan også transporteres via spytt eller på fuktige hender og på den måten smitte en ny katt. Dette er ikke like vanlig som via direkte kontakt.

Herpesvirus kan forårsake ulike typer sykdommer. Mest vanlig er en alvorlig øvre luftveisinfeksjon hos kattunger.

Vanlige symptomer er:

  • feber
  • nysing
  • øyebetennelse
  • renning fra nese og øyne
  • sikling
  • nedsatt appetitt
  • nedsatt allmenntilstand

De syke kattene kan få et klart sekret som renner fra nese, øyne og munn. Dette sekretet vil etter hvert øke i mengde og kan inneholde puss. Kattene vil også bli nedstemte og miste appetitten.

Symptomene vedvarer i 5-10 dager i milde tilfeller, og opp til 5 uker i mer alvorlige tilfeller. Dødligheten er normalt lav for voksne friske katter, men for små kattunger og eldre katter med et dårlig immunforsvar kan dødligheten bli høy.

Den kraftige, akutte infeksjonen kan også gi alvorlige skader som kan føre til at kattene i etterkant får problemer med kroniske betennelser i nese, bihuler og øyne.

Les også:  6 tips til nye katteeiere

Vaksinasjoner

Alle katter bør vaksineres mot herpes- og calicivirus (katteinfluensa). For grunnvaksinering anbefales det to vaksiner med 3-4 ukers mellomrom. For kattunger bør den første vaksinen gis ved 8-9 ukers alder og den neste ved 12 uker. Deretter anbefales det årlig revaksinering.

Det å holde katten fullvaksinert er spesielt viktig dersom katten er i kontakt med flere andre katter. Ettersom katteinfluensa smitter via kontaktsmitte er det kontakt med andre katter som utgjør en smitterisiko. Jo flere katter, desto høyere smitterisiko.