Sporhunden og luktene

Det finnes mange meninger om hvordan man best trener sin sporhund men ikke like mye fakta om hva som faktisk fungerer. Om emnet sporhunden og luktene hadde Agria Dyreforsikring og det svenske jægerforbundet en forelesning. Foreleseren var Tobias Gustavsson som arbeider med ulike typer av hundetrening og forskning ved Scandinavian Working Dog Institute (SWDI) på Grimsö.

På SWDI utdannes arbeidende hunder av forskjellige typer, blant annet jakt- og ettersøkingshunder.
– Vi hjelper blant annet til med å utdanne rovdyrforvaltningens naturforvaltere. De ekvipasjene jobber med å dokumentere spor i forbindelse med rovdyrsangrep, ved mistanke om illegal jakt og jakt mot vernede dyr, forteller Tobias.

Ved et mistenkt rovdyrsangrep, i for eksempel et gjerde, brukes det utdannede undersøkelseshunder for å dokumentere skadde eller døde tamdyr. Hundene skal finne inn- og ut-spor fra gjerdet, markere avføring mm.

– De gjør en kjempeviktig jobb siden den avgjør om staten skal betale ut erstatning eller ikke.

Tobias påpeker at det finnes bemerkelsesverdig få systematiske studier på sporarbeid. Beskrivelser av saker og bøker om spor finnes det imidlertid flere av.

– Vi på SWDI gjorde en studie med 23 sporhunder, som skremmende nok viste at bare én hund gjorde tilfredsstillende sporarbeid, sier han.

Han forteller at de hundene som vanligvis gjør det best i deres ulike studier, er de som er dårligst i virkeligheten.

– Det skjer noe med føreren når vi tror at vi har fasiten, noe som viser at det er vanskeligere enn mange tror å lese hunden sin i ettersøkingsarbeidet.

Basert på de studiene av sporhunder som Tobias har vært med på å gjennomført i årenes løp, tror han at det er på tide at vi begynner å tenke nytt i treningen av våre sporhunder.

– Den tradisjonelle sportreningen handler mye om å stole på at hunden skal følge et ukjent spor gjennom vegetasjonen og fram til målet. Den typen trening blir veldig forutsigbart og skaper fremtidige problemer med kryssende spor og hindrer utholdenheten, hevder Tobias.

Tenk igjennom ditt mål med treningen

Definer målsetningen med din sportrening - skal hunden følge hvilket spor som helst eller et spesielt spor?
 • Tracking dog – fotavtrykk til fotavtrykk.
 • Trailing dog – forvitring fra spor som driver med vinden.
 • Air scent dog – løs hund-eller i bånd.
 
Tobias anbefaler at man istedet begynner å trene hundene på rene personspor.

– Ikke dra på likdeler og andre hjelpemiddel som du senere vil få et problem med å kvitte deg med.

– På Grimsö arbeider vi med feilfri innlæring som bygger på at hunden aldri skal gjøre feil siden feil  øker sannsynligheten for at den skal gjøre det igjen. Det er en veldokumentert treningsmetode som også brukes på mennesker med hjerneskader, forteller han.

Den felfrie typen av trening bygger på at når du lærer noe fra begynnelsen skaper du en situasjon som er så enkel at det ikke går an å mislykkes. Hunden skal ikke engang behøve å tenke når den retningsbestemmer sporet.

– Basisen i sportreningen er å bare lære hunden å spore. Begynn på harde underlag for da er det lettere å lykkes.

Tobias vil også at hunden lærer seg å gå i sporkjernen fra starten av, da sporet bør være relativt kort og enkelt om man skal gå omveier. Å stole på hunden er det siste du bør gjøre før den er ferdig trent og testet. Det er ikke rettferdig mot noen å gjøre det, så hjelp hunden til å gjøre det riktig fra begynnelsen av.

– Hvis du må lese hunden for å finne ut om den sporer eller ikke er det  noe som er feil. Det skal rykke til i linen og det skal kjennes når hunden sporer, sier Tobias.

Når hunden er motivert fremover i sporet går også aktivitetsnivået opp og den blir mindre følsom for forstyrrelser.

– Et rykk i linen er betydelig lettere å tolke enn for eksempel øre- og haleposisjoner og forskningen vår har også vist at vi ikke er spesielt gode på å lese hundene våre i sporarbeidet.

Derfor handler ikke spor om hvor dyktig hunden er på selve sporarbeidet men hvor motivert den er. Allerede tidlig i treningen skal du prøve å gjøre sporet mer interessant for å skape motivasjon. Belønninger som dukker opp når som helst skaper utholdenhet.

– Bruk gjerne lek som motivering siden det skaper energi og trykk i sporarbeidet, tipser Tobias.

Lag også gode rutiner rundt sporarbeidet og ikke press hunden gjennom en mengde unødvendige ritualer før den får begynne å spore, siden det har dårlig innvirkning på hundens muligheter til å løse oppgaven. Tobias liker ikke når man gjør det for vanskelig og han synes det ser ut som at noen blander sammen kunstløp og hundetrening.

– Sporarbeid er ingen bedømmelsessport. Bruk istedet de teknikkene som finnes til å se om hunden klarer å løse oppgaven selv eller ikke, avslutter han.

SWDI:s treningsopplegg for sporhunder

Steg 1

1-40 meter på hardt underlag. Direkteslipp. Belønn at hunden setter nesen ned i bakken. Lavintensive men frekvente belønninger i begynnelsen for å få hunden til å forstå hva den skal gjøre.

Steg 2

200-300 meter på hardt underlag.

Steg 3

Øke liggtiden til en time.

Steg 4

Varierende underlag, vinkler og først nå ukjente spor.

Steg 5

Varierende lengde opp til 500 meter. Fokus på kryssende spor som er eldre enn hovedsporet.

Steg 6

Opp til 200 meter. Ta opp fra ulike vinkler. Stå ikke bestandig selv i den retning som sporet går slik at hunden lærer seg å lese deg.

Steg 7

Finne hindringer å trene alt det ovennevnte i.

Liker? 0 stemmer, ikke rangert 0 av 0 likte , NaN i rangeringer