Karins interesse for hund startet når hun som tenåring så bilde av en clumber spaniel i en venns hundebok.
Jeg husker jeg tenkte at en denne hvite hunden med dette rare uttrykket ville jeg ha. Så maste jeg på mine foreldre helt til jeg fikk en, forteller hun.

Sportis, som clumber-hannen het, ble på mange måter starten på Karins kommende engasjement i hundeverden.
Med Sportis reiste jeg på utstillinger, konkurrerte i juniorhandling og startet på en del lydighetsprøver.

Karin reiste også ofte med sin oppdretter Maggan Edman på kennel Clumbrolds og Marie-Louise Almgren fra kennel Welladays på utstillinger og gjennom dem ble hun raskt engasjert i rasen. I 1977 var hun med og startet Svenska Clumber Spaniel Klubben, der hun opp gjennom årene har vært både leder og avlsråd.
– I mange år var jeg også redaktør for klubbens eget blad. Jeg var engasjert, men det tok mange år før jeg begynte med oppdrett.

Karin viser Vishnu Talu Clussexx del Cypres "Talu", innlånt fra USA, til BIG-2 i Sofiero 2007. Samme år ble han også mestvinnende fuglehund i Sverige.

Kennel Don’s blir til

I 1987 ble Karin kjent med Annica Högström som hadde en clumber-valp etter Karins egen hanne. Annica hadde i tillegg welsh springer spaniel og vennskapet som vokste fram mellom dem førte både til at Karin fikk en ny hunderase i sitt liv og til et framtidig kennelsamarbeide.
– Jeg og Annica reiste til England sammen og besøkte flere oppdrettere. Hos kennel Weslave Winter Breeze fant vi en kjempefin tispe som vi klarte å overtale oppdretteren til å selge oss. Tessa, som hun het, ble starten på vårt oppdrett med kennelnavnet Don’s og 1989 ble vårt første kull født.

Siden noen år tilbake består kennel Don’s også av Lena Rösjö.
– Vi hadde kjent Lena i mange år og hun hadde hatt flere hunder fra oss. Etter hvert som Lena ble mer og mer involvert, falt det seg veldig naturlig at også hun skulle være en del av kennelen. Vi måtte kjempe litt for at SKK skulle godkjenne alle tre som deleiere av kennelen men det gikk til slutt, forteller Karin.

Karin med Metzgards Moonlight Valley, gruppevinner på Stora Stockholm 1989.

Fordeler med å være flere.

Karin ser bare fordeler med samarbeidet.
– En av dem er muligheten til større avlsmateriale. Jeg tror også at du blir ydmykere som oppdretter når du av og til tvinges til å innse at det ikke alltid er du som har rett. Vi jobber sammen men er ikke alltid enige, så vi elter og diskuterer ideer før vi tar en avgjørelse.

I motgang – om de f.eks mister en hund for tidlig eller en kombinasjon ikke blir som de har tenkt seg – kan de også støtte hverandre på en spesiell måte. Ordspråket ”delt glede er dobbel glede” blir i Kennel Don’s tilfelle trippel glede.
– Jeg ville aldri vært vårt samarbeide foruten og en ting er i hvert fall sikkert, vi hadde aldri nådd de fremganger som vi faktisk har gjort hver og en for seg.

Kennel Don's består av Lena Rösiö, Annica Högström og Karin Brostam.

Bra mentalitet prioritet nr en

Rent praktisk har de delt opp samarbeidet slik at hver og en har sine egne hunder og kull hjemme og også ordner det økonomiske selv. Hjemme hos Karin blir det født ca 2 kull i året.
– Jeg forsøker å avle fram pene hunder siden jeg selv synes det er moro med utstilling. Men ettersom jeg for det meste selger selskapshunder, så er bra mentalitet første prioritet, tett fulgt av god helse.

Å avle frem slike hunder som man selv kan tenke seg å ha hjemme, synes Karin er en god regel. I tillegg til å være kompromissløs i forhold til temperamentet, er Karin kresen også når det gjelder helse.
– Majoriteten av de hundene vi har importert under årens løp har vi aldri brukt i avl. Det er viktig å være svært selektiv i sin avl. Å ”bare” oppfylle f.eks rasens helseprogram kan ikke likestilles med å være en bra avlstispe eller avlshanne, sier Karin.

Hun synes også det faktum at de er flere i Kennel Don’s gjør det lettere å ikke bli hjemmeblind.
– Vi kan da lettere påpeke for hverandre at en tiltenkt avlshund kanskje ikke helt holder mål.

En herlig selskapsvalp fra Kennel Don's.

Planlegging av et valpekull

Når Karin endelig har bestemt sig for at ei tispe oppfyller hennes høye krav for å gå i avl, starter jakten på en hanhund som både passer og komplementerer henne. I tillegg skal han helst være fra linjer som hun liker.
– Mine egne tispelinjer kjenner jeg veldig godt, så der trenger jeg ikke gjøre noe research. Kullet som jeg har nå er for eksempel niende generasjon etter Tessa som vi en gang startet med.

Å gjøre så ubeslektede kombinasjoner som mulig er også et mål, selv om det ikke alltid er så lett.
– Jeg sjekker stamtavler på den måten at jeg ikke vil at de skal være for mye i slekt, men ellers er jeg ikke en slik oppdretter som planlegger framtidens kombinasjoner via stamtavler.

Hun sparer nesten alltid en valp fra en kombinasjon på en eller annen måte. Om noen av valpene i et kull skal være igjen lenger enn 8 uker, venter hun gjerne så lenge som mulig med å bestemme hvilken valp hun skal beholde.
– Ofte får jeg faktisk en følelse av hvem som skal bli her allerede ved fødselen. Denne følelsen stemmer som regel, selv om det er umulig å sette fingeren på hva som frembringer denne følelsen, forklarer hun.

To valper fra Kennel Don's første kull 1989.

Artige meritter

Jakttrening og utstilling er noe Karin gjerne driver med sammen med hundene sine.
– Men mest fordi det er morsomt, sier hun ydmykt.

Kennel Don’s har dog hatt enorm framgang i utstillingsringen. Som et par av sina største utstillingsminner nevner Karin BIS-seieren på SKK:s 100-årsjubileum på Stora Stockholm, World Winner 2010 i Danmark der de vant fem titler på tre raser, og et CC som en av hennes flatter tok i England sommeren 2012 i konkurranse med over hundre tisper.
– Da ble jeg for første gangen rørt til tårer i utstillingsringen, noe som sannsynligvis ikke skjer igjen, ettersom jeg ikke ser så alvorlig på dette med utstilling, ler hun.

Don's Linen Silk (til høyre) vinner CC på National Gundog 2012 i England av 173 påmeldte flatter.

Framtidsplaner i kennelen

Hvert år reiser Karin sammen med Kennel Don’s deleiere Annica og Lena til Crufts. Som regel bare for å se, men noen ganger har de også med seg egne hunder.
– Jeg håper at min unge flat-hanne vil kvalifisere seg til Crufts 2013, for da er planen å reise dit med ham.
Ellers er Karins nærmeste framtidsplan å pare den amerikanske welsh-tispen, Ch Clussexx Tails I Win ”Greta”, som hun har boende hjemme.

– Greta er etter ei tispe som jeg sendte til USA for noen år siden. Etter en sommer i Sverige er hun dessuten en av de mestvinnende welsh-tispene noensinne. Jeg ser veldig fram i mot å ha valper etter henne, avslutter Karin.

Clussexx Tails I Win "Greta", akkurat nå mestvinnende welsh-tispe i Sverige og forhåpentligvis mamma til Karins kommende valpekull.