Små mengder parasitter er normalt, men god oppfølging er viktig for hestens helse.
Når er hesten mest mottakelig for parasittinfeksjoner?
Små mengder parasitter er vanlig hos alle hester, men med tid og alder, utvikler hesten en viss immunitet mot parasittene og deres skadevirkninger. Derfor er føll og unghester mer utsatt for alvorlige symptomer enn voksne dyr. I tillegg kan eldre hester eller individer med svekket immunforsvar være mer følsomme.
Livssyklus for innvollsparasitter
Alle tarmparasitter har en spesifikk livssyklus med en kontinuerlig utskifting av voksne parasitter som produserer egg, som blir til larver og deretter til nye voksne når de gamle parasittene dør (spontant eller etter ormekur).
Store og små strongylider (blodorm)
Store (Strongylus spp.) og små (Cyathostominae) strongylider er de vanligste innvollsparasittene hos hest. De lever som voksen orm i hestens tykktarm, og ormene legger egg som kommer ut på beitet med avføringen. Eggene utvikler seg til larver som hesten får i seg ved å spise gresset. Parasittlarvene utvikler seg raskest i beitesesongen når det er varmt og fuktig. Både egg og larver overvintrer på beitet, og de kan overleve til neste beitesesong, og noen ganger i flere år.
Den store blodormens larver migrerer gjennom tarmveggene til de store blodkarene som forsyner tarmen. Her kan de gjøre stor skade og forårsake kolikk. Tilhelingen kan ta lang tid, og noen ganger blir tarmskadene permanente.
De små strongylidene (Cyathostominae) er røde eller hvite. Denne ormens larver kan, under visse forhold som kulde eller tørke, gå inn i dvale i tarmveggen og overleve der i lang tid. Ved senvinter eller om våren, kan larvene modnes («våkne til liv») og forårsake både diaré og kolikk. I dvalen er larvenes stoffskifte så lavt at ormemidler ikke har noen effekt. På denne måten kan den lille blodormen være vanskeligere å kontrollere, selv om hesten har blitt behandlet med ormekur.
I en vanlig avføringsprøve kan man ikke skille mellom egg fra stor og små blodorm, da det må gjøres en dyrkning for å kunne påvise store blodormer. Ved forekomst av stor blodorm kreves en annen parasittkontroll når det gjelder behandling og beiterutiner.
Ved påvist stor blodorm:
- Hvis en hest har stor blodorm i avføringsprøve, skal den behandles med ormekur og settes i egen paddock som møkkes daglig i to uker, før ny avføringsprøve tas.
- Er prøven fortsatt positiv for stor blodorm, skal hesten behandles på nytt.
- Er prøven negativ, kan hesten få gå på beite igjen. Det er viktig å ha dialog med veterinær for videre ormkurbehandlinger.
Les også: Kolikk hos hest - veterinæren forteller
Spolorm
Spolorm forekommer oftest hos føll og unghester, og sjelden hos friske, voksne hester, da de som oftest har utviklet immunitet. Typiske symptomer på spolorminfeksjon er avmagring. Føll kan få hengebuk og bli litt rufsete i pelsen.
Når larvene migrerer gjennom lungene og deretter beveger seg til mage- og tarmkanalen, kan symptomer fra luftveiene oppstå, som hoste og slimete neseutflod. Spolorm kan, ved stort antall, gi forstoppelse i tynntarmen og i alvorlige tilfeller føre til avlivning hvis det ikke behandles i tide.
Ormen lever i tynntarmen og produserer store mengder egg, som kommer ut på beitet med avføringen. Disse eggene blir værende på beitet til neste år og utgjør en smittekilde for neste års føll. Å tilby føllene et rent beite er derfor det beste forebyggende tiltaket mot spolorminfeksjon.
Det finnes utbredt resistens hos spolormen mot flere av de vanlige ormekur preparatene, og derfor har føll egne anbefalinger for behandling mot spolorm.
Les også: Før beiteslipp - viktig med gradvis overgang til gress
Føllorm (trådorm)
Føllorm/trådorm (Strongyloides westeri) er også relativt vanlig. Føllene smittes gjennom råmelken til hoppa, og ormene kan forårsake diaré. Symptomene hos føllet oppstår ofte samtidig som hoppa får sin første brunst, omtrent ti dager etter fødselen. Det utvikles vanligvis immunitet mot ormen når føllet er fire til seks måneder gammelt.
Ormens egg utvikler seg til larver på beitet, hoppa blir infisert og larvene lagres i vevet ved juret som smitter neste års føll.
Les også: Kolikk hos føll
Bendelorm
Bendelormen skiller ut egg som kommer ut med avføringen. Eggene spises av midd, og eggene klekkes til larver inni midden. Hester spiser midden mens de gresser, og etter 6-10 uker blir larvene til voksne bendelormer.
Den voksne bendelormen (Anoplocephala perfoliata) finnes i overgangen mellom tynntarmen og blindtarmen, hvor den noen ganger kan forårsake skader og fordøyelsesforstyrrelser. For eksempel kan høyt antall bendelorm føre til forstoppelse og nedsatt motilitet/motorikk i blindtarmen.
Hestebrems (magebrems)
Den vanligste arten av hestebrems (Gasterophilus intestinalis) legger gulhvite egg i hestens pels på frambeina, hvorpå hesten klør eller slikker i seg eggene. Larvene kan da sees i munnhulen eller i magesekken. Dette er som regel ufarlig for hesten, men kan i verste fall skade slimhinnen i magen eller munnen.
Les også: Hestens munn, tenner og vanlige tannproblemer
Når skal hesten ha ormekur?
Generelt bør hester behandles med ormekur dersom de har mer enn 200 EPG (egg per gram) i avføringsprøven. Det er likevel viktig å rådføre seg med veterinær for å lage en plan for parasittbehandling som er tilpasset hesten din sine behov. Dette fordi faktorer som blant annet alder, sykehistorikk, smittepress og beite spiller inn, når en hest bør få ormekur.
Generell veiledning basert på hestens alder:
- Føll
Behandles mot spolorm ved 8-10 ukers alder.
Behandles mot strongylider (blodorm) seks uker etter beiteslipp.
Behandles mot spolorm ved 16-18 ukers alder.
Behandles mot store og små strongylider, bendelorm og hestebrems om høsten.- Unghester (1-4 år)
Behandles mot strongylider (blodorm) og spolorm ved beiteslipp.
Behandles mot store og små strongylidere, spolorm, bendelorm og magebrems om høsten.- Voksne hester (over 4 år)
Behandles mot strongylider (blodorm) ved beiteslipp.
Kan behandles mot store og små strongylider, bendelorm og magebrems om høsten (avhenger av beitetid, sykehistorikk og hygiene).
Når bør man ta avføringsprøve?
For å få oversikt over parasittforekomsten kan du ta avføringsprøve. Prøvene analyseres for egg, hvorpå prøven eventuelt dyrkes for stor blodorm om våren (april-mai). Rådfør deg med veterinær om det er aktuelt for hesten din.
Forebyggende tips
- Regelmessige avføringsprøver: for å få oversikt over parasittforekomsten.
- Tilpasset ormekur: med hensyn til hestens alder, utarbeidet i samråd med veterinær.
- God beitehygiene: regelmessig møkking av hestens uteområde.
- Føll: spesielt viktig å tilby rent beite for å redusere smittepress.