Den overveiende delen av krysslammelser skyldes den menneskelige faktoren, noe som betyr at en omsorgsfull hesteeier kan gjøre mye for å forebygge.
Årsakene til krysslammelse
Mange hester rammes av krysslammelse etter en periode med redusert mosjon. Ofte har fôrsammensetningen vært uendret. Selv om det stilles visse spørsmål når det gjelder samtlige av sykdommens årsaksfaktorer, vet man at fôring og mosjon har innvirkning. Uten tvil finnes det også arvelige disposisjoner for krysslammelse.
Hvis hesten i en periode med lite kroppsbevegelse gis større mengder kullhydrater, skjer det en påfylling til muskeldepotene av det energigivende stoffet glykogen. Når hesten siden utsettes for anstrengelser, skjer det en hurtig forbrenning av glykogen i musklene, og det dannes melkesyre. Dette skjer ved alt muskelarbeid, men hvis glykogenmengdene er store og anstrengelsene kraftige, rekker ikke melkesyren å bli transportert bort med blodomløpet. Den forårsaker da en tæring på muskelcellene.
Ved hjelp av en blodprøve kan laboratoriet slå fast hvor stor muskelødeleggelse hesten er blitt utsatt for. Man måler da blant annet innholdet av enzymet asat, som ”lekker” ut i blodomløpet når muskelcellene nedbrytes. Også muskelfargestoffet myoglobin ”lekker” ut og utsondres i hestens urin. Derfor er urinens farge ofte brunrød hos en hest med krysslammelse. Dette har derfor ikke noe med blødninger å gjøre.
Symptomene
Ved det typiske anfallet av krysslammelse begynner hesten etter en tids arbeid å få problemer med å bevege seg. Oftest er det muskulaturen i bakbeina som ”låses”, slik at hesten etter en tid får problemer med å holde seg på beina. Svetting, gispende pusting og forhøyet puls hører også til symptombildet. Bakdelens muskelgrupper kjennes svært harde. Symptomene kan variere kraftig – fra den klassiske ”mandagskrysslammelsen” hos arbeidshester (da hesten til og med ikke kan være i stand til å reise seg) til dagens ”tying up” (stølhet i varierende grad) hos travhester. Den sistnevnte formen gir oftest temmelig lette, men likevel tydelige symptomer.
Hva gjør jeg?
Straks de første symptomene har vist seg, bør arbeidet avbrytes og hesten holdes i absolutt ro. En hest som har lagt seg ned, bør holdes varm og legges slik at trykkskader forbygges. Selv ved lettere symptomer skal sadel eller sele tas av og hesten føres til boksen sin. Ta bort kraftfôret, og la hesten stå inne med dekke på seg for å hindre varmetap. Veterinær kontaktes snarest for videre behandling!