I en undersøkelse som er gjort ved institusjonen for husdyrenes miljø og helse har forskere testet en metode for å studere interaksjonen - det vil si samspillet - mellom hest og menneske.

Forskning rundt interaksjonen hest-menneske har tidligere fokusert på prestasjon koblet til hjelpere og bevisste signaler som gis av erfarne ryttere i en treningssituasjon. Men effekten av ubevisste signaler har ikke tidligere blitt studert.

Ubevisste signaler fra en uerfaren rytter er spesielt interessante. Kan en person overføre sin nervøsitet i en spesiell situasjon til hesten? Redde hester er en av de fremste årsakene til ulykker i forbindelse med ridning der rytteren blir skadet. En øket forståelse av hvordan også menneskene reagerer kan øke bevisstheten og minimere risikoen.

Ved hånd og til hest

Studien har undersøkt hvordan interaksjonen kan måles med pulsmåler hos både hest og rytter. I studien hvor hesten ble leid var 10 hester og 20 personer involvert. I ridemomentet var det 17 hester og 17 ryttere. Hestene var av varierende alder, rase og kjønn. Personene i studien var overveiende kvinner, to var menn, alle med varierende rideferdigheter.

Forsøkene ble utført innendørs i ridehus, og miljøet var velkjent for både hester og mennesker. Hver ekvipasje red en strekning på 30 meter mellom to punkter, A og B, fire ganger ved hver observasjon. Rett før det fjerde tilfellet ble deltakerne forklart at en paraply skulle slåes opp mens de red eller leide hesten forbi en assistent som sto ved siden av sporet. Paraplyen ble ikke slått opp, så det fjerde tilfellet var altså ikke noe annerledes enn de tre foregående.

Målinger ble utført ved hjelp av pulsmålere som ble festet med elastisk gjord på hesten som ble leid, og ved salgjorden på de som ble ridd. Personene hadde pulsmåler rundt brystet.

Kortere tøyler

Noen enkle observasjoner gjordes utover pulsmålingen. Man registrerte personens posisjon til hesten når den ble leid, hvor nære hestens hode tøylene ble holdt, tøylelengden ved ridning, i hvilken posisjon hesten holdt hodet og halen, samt hestens adferd på en skala fra avslappet til veldig pigg.

Det ble ikke oppdaget forskjeller hos hest eller menneske når hesten ble leid, men man kunne se en tendens til at rytterne hadde noe kortere tøyler ved det fjerde momentet da de var bevisste på at paraplyen skulle slåes opp. Øket hjertefrekvens hos hestene kunne påvises når rytterne trodde at hesten skulle bli skremt av paraplyen. Dette kan forklares med at hesten ble alert og forberedt på å reagere på en potensiell fare.

Skremselsrespons

I vill tilstand motsvarer dette en respons på et signal fra en annen hest i flokken. Reaksjonen er også kjent som en ”skremselsrespons” hos dyr når de er oppspilte.

- En økt hjertefrekvens ble påvist hos både hester og ryttere uansett om de ble leid eller ridd. Derfor kan en nervøs person som rir eller leier en hest øke sannsynligheten for en ”skremselsrespons”, en reaksjon man egentlig vil unngå, sier professor Linda Keeling, som har ledet studien ved SLU. Studien påviser at en samtidig pulsmåling av hest og menneske i ulike eksperimentelle ride- og håndteringssituasjoner er en anvendbar metode for å studere hest-menneske interaksjon.

- Ulykker i sammenheng med håndtering av hester kan unngås om det finnes en økt bevissthet om de ubevisste signaler som rytteren gir hesten. Spesielt de signalene som handler om nervøsitet og engstelse, sier Linda Keeling.

Studien, "Investigating horse-human interactions: The effect of a nervous human", ble gjennomført ved Uddertorps Naturbruksgymnasium og Färingsö rideskole i Sverige, og finnes presentert i sin helhet i The Veterinary Journal 181 (2009) 70-71.