En frisk hest er morsom å ri

Hesten er ikke bygget for å bære rytter eller vekt på ryggen. At den klarer det er en for oss meget heldig tilfeldighet. Ryggraden henger mellom fram og bakdel og hestens gravitasjonspunkt ligger omtrent rett inn ved det bredeste punktet på ribbeina, ofte rett under det dypeste punktet på ryggen.

Uten rytter har hesten bevegelsesfrihet og fra naturen har den en stor skyvekraft for å kunne fly avgårde. Det innebærer at de muskler og ledd som påvirkes av vår belastning ofte er uutviklet hos den uridne hesten. Det er vår oppgave å utvikle rett muskler og rett bæreteknikk. Når rytteren kommer opp på hesten, vil vi at den skal hvelve ryggen sin til en bærende bue.

Ryggmusklene må kunne strekkes ut og gi bekkenet og manke bevegelsesfrihet. Ryggen kan bare hvelves og strekkes hvis manke og nakke løftes framover og bekkenet kan vinkles slik at bakbena naturlig kan komme inn under. Manken dras oppover og fremover. Hofter og sittben tippes lett bakover slik at bakbena når lenger frem.

Haser og bakkoder belastes mer når hesten minsker sin naturlige skyvekraft og plasserer bakbena inn under bærepunktet og bærer oppover. For at hesten skal klare det kreves trening og at hele muskulaturen fungerer fra halen til hase og bakkne. Hvis noen muskler er korte eller ikke jobber tar andre muskler over og kompenserer i en for hesten skadelig bevegelse.

En hest som bærer seg er målet, men vi vet ofte ikke eksakt hva som menes og derfor mislykkes vi ofte med det.

Liker? 0 stemmer, ikke rangert 0 av 0 likte , NaN i rangeringer