Det er fremfor alt borreliose og anaplasmose som flåtten kan bære på. Begge disse er flåttbårne bakterielle sykdommer. Det kan derimot være vanskelig å faststille at hesten lider av akkurat en av disse sykdommene. Symptomene er allmenne og kan være stive ledd, feber, avmagring og til og med kasting/reabsorbering av føll. Det er enn så lenge ikke påvist tilfeller av borreliose verken i Norge eller de andre nordiske landene.
Flere ulike prøver
Ved mistanke om borreliose eller anaplasmose tar man ofte blodprøve. Resultatet kan derimot være vanskelig å tolke. At hesten har høye verdier av antistoffer betyr ikke at den er rammet av en av sykdommene. Også friske hester kan ha samme mengde antistoffer i blodet uten å påvise noen symptomer.
Det finnes flere ulike prøvetakinger man kan gjøre ved mistanke om infeksjon av flåttbåren sykdom hos hesten:
Antistoffkontroll:
Måling av hvor mange antikropper som er dannet. Hvor mye er avhengig av hvor kraftig infeksjonen har vært. Prøvesvaret viser at hesten en eller annen gang har vært i kontakt med bakterien, men ikke når. Det trenger ikke å bety at hesten er syk, ettersom mange prøvesvar viser høyere nivåer selv om hesten ikke har noen symptomer.
PCR:
Er en annen metode for å konstatere om hesten har vært i kontakt med noen av disse bakteriene. Her måler man ikke andelen antistoffer, men resultatet er som et fingeravtrykk av bakterien.
Blodutstryk:
Et direkte utstryk av blodet på en glassplate i den akutte sykdomsfasen kan påvise bakterien. Denne metoden er det som gir den sikreste diagnosen.
En annen relativt ny metode er at man tar prøve av selve flåtten for å se om den er smittebærer eller ikke.
Hvis hesten din har symptomer og prøvetakingen viser et positivt resultat pleier behandlingen å bestå av antibiotika.
Dyreeierens innsatser
For å unnvike flått bør du gå igjennom hesten din daglig og plukke bort eventuelle flått. Du kan også sørge for å slå høyt gress i hagen. Enn så lenge finnes det ingen vaksine for flåttbårne sykdommer på dyr.