Urinstein kan være en årsak til at hunden tisser ofte eller har vanskeligheter med å late vannet. Urinstein dannes av mineralavleiringer i urinveiene, som oftest i urinblæren eller urinrøret. Nyrestein er sjeldent hos hund. Her går vi gjennom vanlige symptomer, hvordan diagnosen stilles og behandles, og når du bør kontakte veterinær.
Urinsteiner (urolitter) er mineralavleiringer som dannes i urinveiene, oftest i blæren eller urinrøret. De kan være alt fra små krystallignende sandkorn til større steiner. Lettere krystaller gir som regel ingen symptomer, men steiner kan blokkere urinveiene helt eller delvis.
Tegn på blokkering er at hunden tisser ofte, prøver å tisse uten at det kommer noe, virker utilpass eller har blod i urinen.Risikofaktorer kan være arv, pH-verdien i urinen, væskeinntak og langvarige urinveisinfeksjoner.
Dette er den vanligste typen urinstein hos hund, og oppstår ofte i forbindelse med urinveisinfeksjon og høy pH i urinen. Struvittstein kan i mange tilfeller løses opp og forebygges med spesialfôr.
Dannes i sur urin (lav pH). Disse kan ikke løses opp med fôr og må ofte fjernes kirurgisk. Tilbakefall forekommer, og utredning bør gjøres for å avdekke underliggende sykdom. Forebyggende spesialfôr anbefales.
Vanligst hos dalmatinere på grunn av genetisk nedsatt evne til å bryte ned urinsyre. Hos andre raser kan forekomsten indikere lever- eller nyresykdom. Det finnes spesialfôr som kan hjelpe.
Sjelden hos hund. Kan skyldes en medfødt defekt i nyrenes håndtering av cystin (cystinuri).
Les også: Urinveisinfeksjon hos hund
Hannhunder har ofte vanskeligere for å tisse ved urinstein, da urinrøret er smalt og bøyd. Du kan merke at hunden presser uten resultat, eller bare får ut noen dråper, ofte med blod. Tisper har bredere og rettere urinrør, så små steiner kan passere lettere. Tisper får derfor sjeldnere akutte problemer, men blod i urinen kan forekomme.
Les også: Tispe som tisser ofte
Veterinæren tar urinprøve og bruker røntgen eller ultralyd for å se etter steiner. Om en stein opereres ut eller tisses ut, bør den analyseres for å finne ut hvilken type stein det er. Riktig diagnose er avgjørende for videre behandling og forebygging.
Les også: Hannhund som tisser inne
Overvåkning: Asymptomatiske hunder kan følges opp nøye og behandles uten inngrep i enkelte tilfeller.
Prognosen avhenger av type stein og hvor raskt hunden får hjelp. Mange blir helt friske, men noen får tilbakevendende problemer og må følges opp med urinprøver og spesialfôr resten av livet.
Typiske tegn er at hunden tisser ofte og lite, presser for å tisse, viser ubehag, eller har blod i urinen.
Urinstein kan gjøre at hunden tisser ofte og har problemer med å få ut urin. Kan den ikke tisse i det hele tatt, må den til veterinær straks.
Struvittstein kan ofte løses opp med spesialfôr. Andre typer, som kalsiumoksalat, må fjernes kirurgisk.
Små steiner kan noen ganger tisses ut – spesielt hos tisper. Hos hannhunder setter de seg oftere fast.
Veterinæren kan anbefale spesialfôr for å forebygge eller løse opp stein. Rådfør deg alltid med veterinær før hunden starter på spesialfôr.
Det kan være alvorlig, spesielt hvis hunden ikke får tisset. Da må den behandles umiddelbart.
Det kan skyldes feil pH, for høy konsentrasjon av urin, eller ubalanse i mineraler. Årsakene kan være urinveisinfeksjon, kost, underliggende sykdom eller genetikk. Krystaller i urinen betyr ikke nødvendigvis at hunden har et medisinsk problem.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
