Infeksjoner hos hest

Stivkrampe

Stivkrampe, også kalt tetanus, er en svært alvorlig sykdom som nesten alltid har dødelig utgang. Vaksinering gir en svært effektiv beskyttelse, og har ført til redusert antall stivkrampetilfeller de siste årene.

Stivkrampe skyldes en sporedannende bakterie som finnes i miljøet, og som bare kan formere seg i et oksygenfritt miljø. Bakterien danner et giftstoff (toksin) som påvirker nervesystemet. Oftest kommer den inn i kroppen via sår. Spesielt farlige er sår med dype sårlommer. Dette er et oksygenfritt miljø der sykdommen kan utvikles. Ved sårskader må du rutinemessig kontrollere om hestens stivkrampevaksine fremdeles er gjeldende.

Les også: Sårskader hos hest

De klassiske symptomene er muskelkramper. Hesten inntar en” sagbukkstilling” med foroverstrukket hode og løftet hale. Litt etter litt klarer ikke hesten å stå lenger, og legger seg ned.

Behandling er dessverre ofte forgjeves. Hvis hesten ikke allerede er så dårlig at den har lagt seg ned og ikke er mulig å flytte, kan det imidlertid være gunstig å forsøke. Hesten må da snarest transporteres til en veterinærklinikk.

Hesteinfluensa

Hesteinfluensa forårsakes av et virus. Det er en svært smittsom sykdom som i første omgang smitter via hestens utåndingsluft. Selv om vaksinering ikke gir fullstendig beskyttelse, bidrar det ofte til et lettere sykdomsforløp og til å redusere smittespredningen.

Forløpet kan være langvarig, og det er vanlig at feberen kommer og går. Det er lurt å notere seg temperaturen hver dag.

Dersom du mistenker hesteinfluensa på stallen, bør du raskt kontakte veterinær og igangsette nødvendige tiltak. For eksempel å holde hester med symptomer adskilt fra friske individer.  

Kverke

Kverke er en svært smittsom sykdom som skyldes bakterier. Hesten får høy feber, kraftig, seig og gulgrønn neseutflod og hoste. Det vanligste symptomet på kverke er hovne lymfeknuter i svelget. Etter hvert oppstår det byller under og mellom begge grenene av underkjeven.

Ved mistanke om kverke forplikter man seg etter loven til å tilkalle veterinær snarest mulig. Stallen må isoleres, og samtlige syke hester må behandles. Alt utstyr som smittede hester har vært i kontakt med, for eksempel grimer, bøtter, hestehenger/transporter og krybber, må desinfiseres svært nøye.

Kverkebakterien er følsom for penicillin. Men sykdommen den forårsaker kan være vanskelig å behandle, siden bakterien kan kapsle seg inn i kroppen. Det er utviklet en vaksine, men den er ikke fullstendig utprøvd i Norge enda.

Den eneste måten å beskytte seg på, er å gjøre så godt man kan for å unngå å spre smitten videre.  

Les også: Kverke hos hest

EHV (ekvint herpesvirus)

EHV, eller ekvint herpesvirus, er en gruppe virus som kan forårsake flere ulike sykdommer hos hest, blant annet luftveisinfeksjoner, nevrologiske sykdommer og abort hos drektige hopper.

EHV-1 og EHV-4 er de vanligste typene og kan spre seg raskt mellom hester. Vanlige symptomer på EHV er feber, neseutflod, hoste, muskelsvakhet og i noen tilfeller nevrologiske symptomer som koordinasjonsproblemer og lammelser.

Vaksinasjon mot EHV reduserer risikoen for utbrudd (reduserer virusutskillelse hos vaksinerte, syke hester) og beskytter hesten din mot kraftige symptomer. Regelmessig vaksinering (hvert halvår) anbefales, spesielt for hester som reiser mye og er i kontakt med mange andre hester. Vaksinen beskytter imidlertid ikke mot den nevrologiske varianten.

Botulisme

Botulisme skyldes en nervegift, botulinumtoksin, som er ekstremt giftig for hester selv i svært små mengder. Nervegiften produseres av bakterien Clostridium botulinum, som finnes i jord, når den får vokse i et oksygenfattig miljø. Hvis det i forbindelse med innpakkingen av høysilage har kommet inn jord eller døde dyr, f.eks. mus i ballen, har bakterien gode vekstmuligheter. Forgiftning kan oppstå dersom hesten spiser forurenset høysilage.

Blant uvaksinerte hester er dødeligheten svært høy. Det anbefales derfor å vaksinere hesten mot botulisme dersom man fôrer med høysilage.

Les også: Botulisme og høysilage