Sårskader hos hest

Les også: Infeksjoner i hoven

Hva forårsaker sårskader?

Sårskader kan oppstå uavhengig av sesong. Hesten kan være uheldig å kutte seg på gjerder ute på beite eller i paddock. De kan også tråkke seg under trening med eller uten brodder eller i stallmiljøet ved for lite plass og upassende innredning.

Sår som er i kontakt med ledd, sene eller seneskjeder krever i de fleste tilfeller veterinærbehandling så raskt som mulig, men det trenger ikke være alvorlig.

Stikksår er ofte lumske, siden den synlige delen av såret som regel er liten. Vær derfor nøye med å sjekke hesten daglig etter trening og utetid. Stikksår, for eksempel til et ledd, krever veterinærtilsyn raskt ettersom et infektert ledd er svært alvorlig. Det finnes også risiko for stivkrampe ved stikksår.

Skrubbsår og overfladiske sår skal først rengjøres nøye med saltvannsoppløsning eller rent vann. Undersøk så skadens omfang, dekk såret med sårgel eller beskyttende salve, for eksempel sinksalve, og legg bandasje om det går. Såkalt «balletramp» er omtrent umulig å sy. Det leger raskere om det bandasjeres godt etter nøye rengjøring.

Kuttsår bør alltid sys dersom det er mulig å gjøre innen de første timene etter at det har skjedd. Om en hudflik har løsnet og laget en lomme, kan såret bli infisert.

Når hesten her en sårskade, bør du måle temperaturen hver dag. Stiger temperaturen, er det et tegn på at såret er infisert, og du må kontakte veterinær.

Øyeskader

Om man mistenker sår i øyet skal hesten alltid undersøkes av veterinær så raskt som mulig. Hornhinnesår kan føre til at hesten mister synet på øyet, og dessuten er tilstanden svært smertefull for hesten.

• Det skadde øyet må skylles rent med saltvannsoppløsning eller øyebad. Bruk aldri sprit eller Jodopax ved øyeskader. Det er viktig at øyet blir vasket helt rent, så alle sår blir synlige.Hesten kan ha sår på horninnen som ikke synes med det blotte øyet, og må fargebehandles for at det skal komme fram. Det er derfor viktig å kontakte veterinær for å være sikker på om det er sår eller ikke.
• Kontakt veterinær: Alle øyeskader bør undersøkes av veterinær så raskt som mulig. Spesielt hvis det renner fra øyet eller dersom hesten ikke vil åpne / kniper igjen øyet.
• Brul aldri gammel øyesalve som har vært hentet ut tidligere, eller vært brukt på en annen hest.

Følger av sårskader

Bakterier

Den vanligste komplikasjonen er at såret blir infisert av bakterier. Et infisert sår vil ikke gro, så det er viktig å behandle infeksjonen raskt. Tegn på infeksjon er at såret væsker, illeluktende puss og at hesten får feber. Hevelse, økt varme eller smerte, kan også være tegn på at såret er infisert.Puss består av sårsekret, døde celler og døde bakterier. Det er ofte tykt, gulaktig og kan lukte vondt. Hvis det samler seg mye puss som ikke renner ut fra sårhulen, kan det oppstå en byll, hvilket må åpnes opp av veterinær for at pusset skal få renne ut og såret gro igjen.

Lymfangitt

Ved infeksjon i et ledd eller en seneskjede blir hesten kraftig halt og får høy feber, en tilstand som er svært alvorlig. Hvis såret sitter på et ben, kan hesten få lymfangitt, det vil si en underhudsbetennelse som føres videre til lymfeårene og gjør at hele benet hovner kraftig opp. Dette skyldes at bakterier har kommet inn i såret og videre inn i lymfeårene. Lymfangitt kan ikke oppstå andre steder på hestens kropp, men kun på beina.

Stivkrampe

En spesiell type infeksjon skyldes stivkrampebakterien. Den formerer seg gjerne i stikksår og danner et giftstoff som forårsaker sykdommen stivkrampe. Stivkrampe fører ofte til at hesten dør eller må avlives. De fleste hester er vaksinert mot stivkrampe i Norge, og man ser derfor ikke så mange tilfeller av denne type infeksjon.

Granulasjonsvev

En vanlig komplikasjon hos hester, er dannelse av store mengder arrvev, såkalt granulasjonsvev. Granulasjonsvevet er fyldig, rosa vev som bukter seg ut fra såret. For at såret skal heles, må granulasjonsvevet skjæres bort ved hjelp av veterinær.

Komplikasjonene avhenger av hvilket vev som er skadet og hvor omfattende skaden har vært. Ved alle typer komplikasjoner, skal man kontakte veterinær slik at hesten får riktig behandling.  

Fremmedlegeme eller sekvester i såret

Av og til kan noe som hesten har skadet seg på, henge igjen i såret. For eksempel en del av en pinne, hvilket er et fremmedlegeme for hestens kropp. Hestens naturlige forsvar vil prøve å støte bort den, hvilket fører til at såret væsker, blir inflammert og ikke gror som det skal, dersom man ikke fjerner fremmedlegemet.

Noen ganger kan en liten benflis fra skjelettet løsne ved visse skader. Benflisen mister da blodtilførselen og dør, hvilket fører til at dette oppleves som et fremmedlegeme for kroppen. Det kan medføre at kroppen prøver å støte bort denne, og dermed stopper helningsprosessen på samme måte, dersom denne ikke fjernes.

Les også: Behandling av mugg hos hest

Hvordan påvirkes fremtidig bruk av hesten? 

Sårskader gror best når sårflatene ligger stille mot hverandre til såret er ferdiggrodd. Om såret spriker når hesten beveger på seg, bør den ta det med ro og muligens ha bokshvile eller stå i en sykepaddock i noen uker. Dette gjelder spesielt hvis såret er plassert på et område der det er mye bevegelse, for eksempel der hesten bøyer beinet og over ledd. Framtidig arbeid og bruk avhenger av hva som har blitt skadet. Skader som omfatter huden og de overfladiske muskelagene, kan gro raskt og uten alvorlige komplikasjoner, dersom man er raskt ute med riktig behandling. 

Sårskader som rammer ledd, eller en seneskade, må alltid behandles så raskt som mulig av en veterinær. Likevel kan faren for varige mén være stor. Ved infeksjon i en seneskjede er det stor risiko for sammenvoksinger mellom seneskjeden og bøyesenene, med varig halthet som konsekvens. I begge tilfellene er risikoen stor for at hesten ikke lenger kan fungere som sportshest.

Sårskader som rammer strekkesenene heles vanligvis, selv om det kan se voldsomt når skaden oppstår. Skader på bøyesenene kan være mer alvorlig, og dersom den heles kan det innebære en lang rekonvalenstid.

Slik legger du en trykkbandasje:

1. Finn kilden til blødningen og legg kompress: plasser steril kompress over såret.
2. Lag trykk: Legg flere lag med gasbind eller en sammenrullet bandasje direkte over kompresset for å øke trykket.
3. Fest bandasjen: Surr en elastisk bandasje stramt, men ikke for hardt rundt benet for å holde trykket på plass. Pass på at bandasjen dekker hele området og at trykket er jevnt fordelt. Sjekk sirkulasjonen ved å kontrollere at bandasjen ikke er for stram.
4. Om blødningen er kraftig, kan det være nødvendig å stoppe blodsirkulasjonen over blødningen. Det gjør du for eksempel med et leietau som tvinnes rundt med hjelp av noe hardt, for eksempel en pisk eller en pinne.
5. Kontakt veterinær: Trykkforbindingen er akutt førstehjelp. Kontakt alltid veterinær for videre behandling.