I 2019 mottok fondet 62 søknader, hvorav 15 fikk tildelt midler. Av disse tilhørte tre av prosjektene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Bli bedre kjent med forskningsprosjektene her.
Intestinal lymfangiektasi hos norsk lundehund
(1-årig prosjekt)
Ellen Skancke, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Målet med prosjektet er å gjennomføre en foreløpig undersøkelse av mage-tarmkanalen i norsk lunde og buhund (kontroll) ved hjelp av kapselendoskopi. Kan tarmforandringer være kompatible med tarmlymfangiectasia (IL) påvises ved kapselendoskopi? Prosjektet vil undersøke om det er mulig å påvise tarmlymfangiectasia hos norske hunder som er klinisk sunne, men fortsatt har tarmforandringer kompatible med IL ved kapselendoskopi. Norsk buhund, en rase av lignende størrelse, samt en av rasene som brukes i det pågående innkjøringsprosjektet, vil bli brukt i forskningen. Dette er et interessant prosjekt som er viktig for norske hunderaser.
Utvikling av gentester for å redusere forekomsten av SLO hos hunder
(2-årig prosjekt)
Frode Lingaas, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
SLO (symmetrisk lupoid onychodystrofi) forekommer på cirka 10 % av alle gordonsettere samt flere andre raser. Prosjektet ønsker å fortsette forskningen på sykdommen for å bidra til bedre helse for rasen. Forskerne har funnet assosierte gener på hundens kromosom 12 og ønsker nå mer informasjon om de forstyrrende genene. Ved å analysere flere prøver med genetiske markører og bruke nye teknikker, kan det være mulig å identifisere genvarianter som øker risikoen og bruker denne informasjonen til å utvikle en DNA-test.
Ny nevrologisk sykdom hos greyhounds
(2-årig prosjekt)
Josefin Hultman, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Målet med studien er å definere og identifisere årsaken til en ny type nevrologiske symptomer som er observert de siste årene hos nært beslektede greyhounds. Symptomene er smertefulle og utgjør derfor et problem for dyrevelferden. Materiale for studien og for molekylærgenetiske studier er samlet fra berørte greyhounds og friske individer. Det ønskede resultatet av studien er at en genetisk test kan utvikles for bruk i avl, noe som resulterer i sunnere hunder.
Kartlegge barselsvansker hos marsvin i Norden
(2-årig prosjekt)
Ann-Sofi Bergqvist, Sveriges lantbruksuniversitet
Prosjektet vil kartlegge hyppighet, årsaker og mål på fødselsdefekter (dystocia) hos marsvin i Norden ved hjelp av undersøkelser fra marsvinoppdrettere og veterinærer spesialisert på smådyr. Målet er å redusere antall dystocia-tilfeller, forbedre fødselshjelp og minimere antall fødselsrelaterte dødsfall. Resultatene kan brukes til å forbedre avl, dyrehelse og dyrehold for oppdrettere, dyreeiere og klinikker.
Raseforskjeller og risikofaktorer i katters personlighet og atferd
(1-årig prosjekt)
Hannes Lohi, Helsingfors universitet
Vi vet fremdeles ikke så mye om katteatferd, selv om det er verdens mest populære kjæledyr. Prosjektet vil samle inn store mengder data fra spørreskjemaer om katteatferd og vil deretter validere studien med atferdsstudier. Deretter blir forskjellene i personlighet mellom katteraser undersøkt og faktorer i kattens miljø som påvirker dens oppførsel avdekket. Studien vil prøve å forbedre den generelle forståelsen av katteatferd. Å erkjenne hvordan kattens miljø påvirker atferden sin, kan hjelpe oss å generelt forbedre kattevelferden.
QimmeqHealth: Velferd for den synkende bestanden av grønnlandshunder brukt til slede
(2-årig prosjekt)
Emilie Andersen-Ramberg, Københavns universitet
Sledehunder på Grønland er genetisk unike og har en stor kulturell betydning. De er likevel i fare for utryddelse og sykdom. De har ingen tilgang til veterinærpleie til tross for stor etterspørsel. QimmeqHealth-prosjektet spiller en essensiell rolle i kampen mot lidelse forårsaket av uvitenhet, lave økonomiske verdier av enkeltdyr og mangel på veterinæromsorg. QimmeqHealth lager en veterinær plattform som kan forbedre forståelsen, helsen og verdien av den enkelte hund. Det er samlet prøver og stipendet vil bli brukt til analyse. Prosjektet er del av et stort bevaringsprosjekt som har mottatt midler fra flere forskjellige hold.
Et komplett prosjekt som vil finne de genetiske årsakene til MMVD hos hunder
(3-årig prosjekt)
Peter Karlskov-Mortensen, Københavns universitet
Myxomatous Mitral Valve Disease (MMVD) hos hunder er en sykdom som resulterer i hjerteklaffer som ikke kan stenge som de skal. Blodet lekker bakover ved hvert hjerteslag. Dette har alvorlige konsekvenser for hundens helse og velvære. Gener på kromosomer 13 og 14 spiller en rolle i utviklingen av MMVD, og studien vil analysere de to kromosomene grundig for å identifisere årsaksmutasjoner. Dette kan føre til en gentest. Over tid kan en slik gentest brukes i utvalg av avlsdyr, og sykdommen kan elimineres.
Identifisering av mutasjon som forårsaker mangel på bukspyttkjertelen
(2-årig prosjekt)
Merete Fredholm, Københavns universitet
Målet med dette prosjektet er å utvikle en DNA-diagnostisk test for eksokrin pankreasinsuffisiens (EPI) hos hunder. EPI gir blant annet redusert evne til å bryte ned fôr. Ettersom det er en sykdom som er diagnostisert i flere raser, vil det å ha et diagnostisk verktøy som kan brukes til å identifisere hunder som er i fare for å utvikle sykdommen være av stor betydning for hundenes helse og velvære.
Identifisering av genetiske risikofaktorer for hofteleddsdysplasi hos hunder
(1-årig prosjekt)
Maja Arendt, Københavns universitet
Hofteleddsdysplasi (HD) er en vanlig sykdom hos hunder. Det er bevist at sykdommen har en estimert arvelighet på mellom 0,2 og 0,6 hos svenske hunderaser. Prosjektet har i mange år samlet genetiske data fra hunder registrert i Svensk Kennel Klub (SKK). Hensikten med studien er å bruke eksisterende data og gjennomføre en stor genetisk assosiasjonsstudie for å identifisere genetiske risikofaktorer for sykdommen.
Skadebilde og sammenheng mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer hos svenske brukshunder
(2-årig prosjekt)
Helena Igelström (Ann Essner), Uppsala universitet
Brukshunder er svært motiverte under sitt fysiske arbeid og kan derfor være mer utsatt for skader. Vi har imidlertid ikke så mye kunnskap om epidemiologien til bruksrelaterte skader hos hunder. Derfor er det overordnede målet med dette prosjektet å forbedre brukshundenes helse og velvære ved å generere evidensbaserte data om for eksempel fysisk aktivitet, sportsspesifikk trening og skader hos hunder som deltar i konkurranser samt brukshunder.
Vurdering av effekten av cephalexin og amoxicillin clavulansyre på MRSP hos hunder
(3-årig prosjekt)
Mette Schjærff, Københavns universitet
Systemisk antimikrobiell behandling av meticillinresistente S. pseudintermedius (MRSP) infeksjoner hos hunder kan kreve midler forbeholdt mennesker. Forutsetningen for studien er at infeksjoner i hud og urinveier (UTI) på grunn av MRSP kan behandles med betalaktamantibiotika. Hunder med en relevant MRSP-hudinfeksjon eller UTI behandles med ett av de to forskjellige antibiotika og følges klinisk. Denne studien vil bidra til ansvarlig antibiotikabruk på hunder.
Kvalitetssikring av blod for overføringer på katter
(3-årig prosjekt)
Lise Nikolic Nielsen, Københavns universitet
Hensikten er å evaluere kvaliteten på røde blodlegemer og friskt frossent blodplasma som skal brukes til blodoverføring av katter. Det er flere kvalitetssikringsstudier for hunder. Det er langt færre av slike studier som retter seg mot katter. Blodkomponentene undersøkes ukentlig i 5 ukers lagring (for røde blodlegemer) og en gang i måneden i 1 år for blodplasma. Målet er å optimalisere den nåværende blodbankkontrollen og dele forskningsresultatene med Nordic Blood Bank.
Effekten av forskjellige fôrstoffer på metabolismen og tarmhelsen til hunder
(2-årig prosjekt)
Johan Dicksved, Sveriges lantbruksuniversitet
Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om hvordan forskjellig fôr påvirker stoffskifte, metningsregulering og tarmhelse hos hunder. Fôret er en nøkkelfaktor for god helse. Det vil bli gjennomført en ernæringsstudie med 21 privateide hunder, der fôring med tre forskjellige karbohydratkilder (hvete, rug og havre) blir evaluert etter å ha spist maten i 4 uker. Avføring, urin og blodprøver blir samlet og analysert ved bruk av et bredt arsenal av metabolske analysemetoder for å undersøke fôrets effekt på metabolske markører.
Genetiske aspekter ved hypertrofisk kardiomyopati hos katter
(2-årig prosjekt)
Jørgen Koch, Københavns universitet
Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) er et globalt helseproblem blant katter, ettersom HCM-berørte katter har en betydelig høyere risiko for hjertesvikt, blodpropp og plutselig hjertedød. Arvemønstrene til familiær HCM i den norske skogkatt og britisk korthår er fremdeles ukjent. Denne studien tar sikte på å identifisere nye mutasjoner i disse rasene gjennom helgenomsekvensering av HCM-berørte familiegrener for å bidra til å etablere avlsprogrammer hos begge katteraser.
Identifisering av utvalgte gener ved domestisering av hunden
(2-årig prosjekt)
Peter Savolainen, Royal Institute of Technology in Stockholm
Prosjektet tar sikte på å identifisere hvilke gener som var involvert i de morfologiske og atferdsmessige endringene som gjorde ulven til en tamhund, ved å identifisere bidrag fra forskjellige regioner utenfor de faktiske genene. Tidligere studier har i stor grad utelatt disse regionene, slik at de fleste av de berørte genene er ukjente. Resultatene vil være grunnlaget for å forstå hundeatferd, metabolisme – og å kunne identifisere de genetiske årsakene til metabolske, mentale og atferdsforstyrrelser hos hunder. Dette er en studie av stor relevans og betydning for fremtidig hundeavl.