Krampeanfall og epilepsi

Krampeanfall hos katt kan oppstå ved flere ulike lidelser i tillegg til epilepsi. Veterinæren vil derfor undersøke katten og ta blodprøver for å utelukke andre årsaker til krampeanfallet.

Dersom man har utelukket andre årsaker vil man stå igjen med det som kalle idiopatisk epilepsi (idiopatisk betyr at lidelsen opptrer spontant og uten en kjent årsak).

De fleste katter med epilepsi vil trenge epilepsimedisin for å senke krampeterskelen og derfor hindre anfallene. De aller fleste katter med epilepsi kan leve normale liv dersom de får rett behandling.

Symptomene kan variere og være fokale, dvs. ramme et bestemt område, eller generaliserte som betyr at de ramme større deler av kroppen.

En katt som kun får rykninger i ansiktet, har fokale anfall. En katt som får kramper i hele kroppen og eventuelt faller om, har generaliserte anfall.

Epilepsi oppstår når nervecellene i kattens hjerne blir overaktive. Det er ikke alltid mulig å fastslå hvorfor sykdommen oppstår, og i slike tilfeller kaller man det idiopatisk epilepsi. Det betyr at årsaken er ukjent.

I andre tilfeller er det en grunn til epilepsien, f.eks. sykdom eller skade i hjernen, og slike tilfeller kalles sekundær epilepsi.

Dersom katten får krampeanfall bør du ta den med til veterinær med en gang slik at man kan utelukke andre årsaker til anfallet. Noen ganger kan det å filme katten under anfallet hjelpe veterinæren med å sette diagnosen.

Oppsøk alltid veterinær dersom katten din får krampeanfall. Dersom katten din har fått diagnosen epilepsi kontakter du veterinær dersom anfallene øker i varighet eller kommer hyppigere enn normalt.

Katter med epilepsi bør tas med jevnlige til kontroll for å holde sykdommen i sjakk. Følg veterinærens anbefalinger.