Charlie Lindberg er Agria Dyreforsikrings egen hesteveterinær. Sammen med Ingrid Andersson svarer han på spørsmål i boken ”Hesteveterinæren”. Her forteller han om hvor lenge en hest kan gå på beitet uten tilleggsfôr.

Et beite blir næringsfattig ved ulike tidspunkt avhengig av sammensetningen av vekster, været og hvor hardt det beites ned. Det er altså umulig å si eksakt når man trenger å begynne å tilleggsfore. Under uvanlig milde høster fortsetter gresset å vokse, om enn ikke i samme utstrekning som på høysommeren.

Tørt gress som halm

Senest i oktober trenger nok de fleste hester et tilskudd av grovfôr. Selv om de fremdeles spiser av det tørre gresset, er ikke det nok for å opprettholde hold og holde dem varme. Tørt gress kan sammenlignes med halm, det gir sysselsetting men er næringsfattig. Alle næringsstoffene i gresset blir dårligere på høsten.

Når beitet svikter spiser hestene gjerne vekster som de ellers velger bort, noe som kan skape allergiske reaksjoner og forfangenhet. Det er derfor ganske vanlig at hester får forfangenhet på høsten.

Flere hester krever større areal

Hvor lenge hestene kan gå på beitet avhenger også av hvor stort areal de har. Hester tramper opp jorda og jo flere hester det er i innhegningen, desto større skade gjør de.

For klimaets skyld kan ikke-trenede hester gå ute året rundt, under forutsetning at de har tilgang til en stor innhegning, ly for vinden, tørr soveplass samt vann og fôr. En hest som er i regelmessig trening og dermed svetter, kan også være ute døgnet rundt men da skal den enten tørke helt etter arbeidet før den slippes ut, eller ha et velsittende allværsdekken.

Lær å kjenne din hest

Om man ikke har tilgang til så store arealer at hestene kan gå fritt over flere kvadratkilometer, trenger de å tilleggsfôres under høsten og vinteren. Hester som går ute året rundt krever mye mer grovfôr enn det som generelt blir anbefalt i fôrplaner. Hester som trenes trenger i tillegg en form for kraftfôr.

Som hesteeier må man lære seg å bedømme hvordan hesten har det og hvordan den oppfører seg. En kraftig vinterpels gjør at hesten ser tykkere ut enn den er. Derfor er det viktig å kjenne på ribbenene regelmessig for å bedømme holdet – de skal kunne kjennes under et tynt lag med underhudsfett, men ikke synes.

Se på krysset om det er rundt og velfylt eller muskelfattig og spisst. Er pelsen blank eller matt? Virker hesten pigg eller slapp og apatisk? Om hesten ikke får nok fôr begynner den å gnage på trær og forsøker å strekke hodet under gjerdet for å finne gress.

Robuste ponnier tygger maten sin mye bedre enn varmblodige hester, og kan dermed utnytte næringen bedre også på magre beiter. På den andre siden har de så kraftig vinterpels at det er vanskeligere å avgjøre holdet bare ved å se på dem. Kontroller derfor ponnien ofte med hånden!


Kilde: "Hästveterinären - 200 frågor och svar om hästars hälsa och sjukdom" av Charlie Lindberg og Ingrid Andersson.