Fôret kan passere ut fra magesekken i omtrent samme takt som det kommer inn og det kreves derfor ingen lagringskapasitet så lenge hesten spiser sitt naturlige fôr. Derimot kan den lille magesekken stille til problemer hvis hesten har tilgang til store mengder fôr som går raskt å tygge, spesielt om det dessuten sveller eller hever.
Magesekken hos en voksen hest utgjør mindre enn 10 % av mage-tarmkanalens volum. Magesekken hos diende føll utgjør en betydelig større del, ettersom deres grovtarm ikke er fullt utviklet ennå. Innholdet i magesekken er imidlertid tørrere enn i resten av fordøyelseskanalen. Det betyr at om man regner i tørrsubstans inneholder magesekken en større andel fôr enn hva volumet antyder.
Tre deler
Magesekken kan grovt deles inn i tre deler. I den øvre delen skjer en viss gjæring av stivelsen i fôret med hjelp av melkesyrebakterier. Melkesyren som dannes følger med fôrrestene til grovtarmen, der den etter hvert omdannes til eddiksyre eller proteinsyre.
I den midterste delen av magesekken, som kalles fundus, utskilles magesaft. Den inneholder fremst saltsyre og proteinspaltende enzymer, pepsiner. Pepsinene utskilles i inaktiv form, pepsinogener, for ikke å skade magesekkens celler. Pepsinogenet aktiveres av syren og deler fôrproteinet i mindre deler, som deretter spaltes ytterligere i tynntarmen. Saltsyren beskytter også magesekk og tarmkanal fra fremmede bakterier ved at de fleste av disse drepes av det sure miljøet. Saltsyren etser også på fôrets overflate, slik at næringsstoffene blir mer tilgjengelige for enzymer i tynntarmen.
I den nedre delen av magesekken, pylorus, synker pH ned mot 2,5 ved at magesaften blandes vel med fôret. Lav pH avbryter all gjæring, men proteinbrytningen stimuleres og er kraftigere enn i fundus. Om magesekkinnholdet hovedsakelig består av kraftfôr synker ikke pH mer enn til ca 5, til tross for at det ligger igjen lengre i magesekken enn grovfôr. Årsaken kan være at kraftfôret har en meget svakere stimulanse på magesaftsekresjonen enn det grovfôret har.
Lokal, mekanisk påvirkning
Hos hest stimuleres magesaftsekresjonen kun ved lokal, mekanisk påvirkning i fundusregionen og ikke via nerver fra hjernen. Den lokale simuleringen har en forsinkelse på tre til fire timer. Ettersom mengden grovfôr er så mye større enn kraftfôret gir grovfôret både mer intensiv og langvarig sekresjon av magesaft. En ulempe med at pH ikke synker er at de fremmede bakteriene ikke blir så lette å ta knekken på.
Innholdet i magesekken blandes aldri helt. Det er først i den aller nederste pylorusdelen, nærmest tynntarmen, som blandingen skjer. Der kan det derimot bli livlig. Når hesten drikker vann renner det forbi magesekkinnholdet, langs veggen nærmeste veien til tynntarmen og blandes ikke med fôret i magesekken. Det betyr at vannet ikke utsettes for saltsyrens bakteriedrepende virkning.