Gi hesten tilstrekkelig med vann

De fleste vet at hester som lever i frihet spiser gress større deler av døgnet. Men man tenker kanskje ikke på at hestene samtidig får i seg mye væske ettersom gresset består av nærmere 80 prosent vann. En hest som står oppstallet får kun i seg 15 prosent vann fra høy og havre.

Det betyr at en oppstallet hest trenger å få tilført mye drikkevann, trolig mye mer enn det man normalt gir hesten. Dette skal dessuten helst skje via bøtte, ikke vannkopp, viser veterinær Sara Nyman, Sveriges Lantbruksuniversitet, i sin doktoravhandling "Water intake and fluid regulation in the horse".

─ For at hester skal ha det bra og kunne utføre en jobb er det viktig at de kan beholde en normal væskebalanse. Hvis den forstyrres stopper hesten sin urinproduksjon og tar nødvendig væske ut fra tarmen, slik at tarminnholdet blir tørt. Dette kan i sin tur blant annet forårsake forstoppelseskolikk, forteller veterinær Nyman.

─ For å få hesten til å drikke tilstrekkelig mye bør man se over hvordan man tilbyr vannet; mine forsøk viser at vannkopp passer hester så dårlig at de drikker 40 prosent mindre av dem enn av en bøtte.

Ved å studere de faktorer som påvirker hestens inntak av vann; stalltemperatur, fôrplan, mosjon samt måte å gi vann på, fant veterinær Nyman at det fremfor alt er hvordan vannet serveres som avgjør hvor mye hesten drikker. Noen måter å gi hesten vann er via vannkopp, bøtte eller større vannkar.

Vannkopp ikke hestevennlig

Det finnes en mengde ulike automatiske vannkopper på markedet. Noen er spesialgjort for å passe atferden hos griser, kuer og høns, men ingen modell er spesielt utformet for hesters behov. Likevel brukes de til hester i stor utstrekning.

I veterinær Nymans forsøk inngikk to ulike modeller; en flottørkopp som automatisk fylles på med vann når hesten har drukket opp og en trykkventilkopp, der hesten selv trykker frem det den vil ha via en liten gummikledd pinne.

Flottørkoppen hadde et trykk på 3 l/min mens trykkventilkoppen kunne stilles inn etter ulike trykk: 3, 8 respektive 16 l/min.

Når man sammenlignet vanningen via bøtte med ulike typer av vannkopper viste det seg at samtlige hester i forsøket foretrakk bøtte. Det kan finnes en rekke ulike forklaringer til dette:

1. Vannoverflaten og vanndypet er større i en bøtte.

2. Vannets lukt og smak kan forandres ettersom vannet ”luftes” når det helles opp i en bøtte.

3. Det å drikke mye under kort tid er mer likt hestens naturlige atferd enn å måtte trykke fram små mengder i en liten kopp som rommer ca 1,5 liter vann. Det motsvarer kun et par skikkelige klunker for en hest.

Drikker mye mer i bøtte

Flottørkoppen med et trykk på 3 l/min medførte at hestens væskebalanse ble forstyrret på en negativ måte, ettersom de drakk 40 prosent mindre vann sammenlignet med om de fikk vann i bøtte.

En slik vannkopp passer ikke for hester, mener Sara Nyman som vil oppfordre alle hesteeiere til å se over sine vannkopper og kontrollere trykket i dem.

─ Man trenger ikke å droppe alt som heter vannkopp, men man bør være observant på hvordan de fungerer og kjenne på ventilen hvor lett det er å trykke frem vannet. Hester liker hverken vann som kommer for sakte eller når det er så kraftig trykk at vannet freser ut av vannkoppen. Dessuten er det viktig at de er rene og fine, vask de regelmessig!

Fortsatte forsøk viste at en trykkventilkopp med et trykk på 8 l/min var det som passet hestene best. Da drakk de nesten like mye som av bøtta.

─ Hester under trening og hopper med diende føll er de hestekategorier som har størst væskebehov og det er alltid bra å tilby dem vann fra en bøtte, utover det de kan få fram av en vannkopp. Da er man sikker på at de har mulighet til å få i seg tilstrekkelig med væske, mener Sara Nyman. Et tegn på at hesten drikker for lite er at den ikke spiser opp maten.

Væskebalansen viktig ved jobb

Vannet deltar i så godt som alle kroppens livsnødvendige prosesser og en hest har normalt 60-70 l væske i tarmsystemet sitt. Væske forlater kroppen gjennom urin, avføring, avdunsting fra hud og utåndingsluft samt svetting, og trenger da å tilføres på nytt.

For hester i trening kan det bli store væsketap, spesielt ved hardt arbeid en varm sommerdag. Feltrittets terrengritt på sommeren kan for eksempel innebære et svettetap på 20 kilo. Men ofte er det vanskelig å få hester til å drikke under og etter hard trening, noe som kommer av at hester ikke får samme tørstesignaler som vi mennesker etter å ha svettet. Dette kommer av at hestens svette har samme eller høyere saltinnhold enn blod, og det påvirkes ikke av at hesten svetter.

Samtidig er det viktig at hesten virkelig drikker tilstrekkelig mye og at væskebalansen tilbakestilles raskt. Dette gjelder spesielt for de hester som skal prestere flere dager på rad eller under lang tid, som feltritts- og distansehester samt sprang- og dressurhester som konkurrerer under flere dager. En effektiv måte å få dem til å drikke nok i forbindelse med hard prestasjon er å gi dem fysiologisk koksaltløsning (9 g koksalt/l vann) å drikke. Gjennom dette går væskebalansen nesten tilbake til det normale (84 %) på noen timer.

Dessuten tilbakestilles også saltbalansen, noe som ikke skjer hvis hesten kun har tilgang til en saltstein. Tidligere forsøk ved Sveriges Lantbruksuniversitet (agronom Anna Jansson 1999) har vist at den mengden salt som hester selv slikker i seg fra en saltstein ofte ikke engang dekker det som forlater kroppen via urin og avføring hvert døgn. En hardt arbeidende hest som har for lite salt i kroppen kan minske i både kroppsvekt og blodvolum.

For å venne hesten ved fysiologisk koksaltløsning kan man begynne med å gi den en noe svakere løsning og øke styrken suksessivt opp til 9 g koksalt/l vann. Derimot skal man aldri gi sterkere løsning enn dette, ettersom vannet da i stedet kan dras fra blodet til tarmen.

Oppsummering

Veterinær Nymans avhandling viser at:

* Vannkilden har betydelse for hesters vanninntak og væskebalanse. En ”dårlig” vannkopp (f.eks. uren overflate og/eller svakt trykk) kan innebære at hesten får i seg for lite vann.

* Visse hester ser ut til å ha svakere tørstsignaler enn andre og for disse er valg av vannkilde enda viktigere. En hest som drikker for lite under lengre tid kan for eksempel rammes av forstoppelseskolikk.

* Hester som svetter mye får raskere tilbake væske- og saltbalansen hvis de får fysiologisk koksaltløsning å drikke. Obs! Tilby samtidig vann å drikke av en bøtte.


Tekst: Ingrid Andersson
Kilde: Tidningen Ridsport

Liker? 0 stemmer, ikke rangert 0 av 0 likte , NaN i rangeringer