Hva spiser en kanin og hva slags bur bør kaninen ha? Hvordan ser man om kaninen er syk og hvordan får man kaninen til å like og gå i bånd? Svaret på disse spørsmålene og mer har veterinær Marianne Tornvall, spesialist på behandling av eksotiske dyr.
Kaniner er som hester og kuer, beitende dyr. I vill tilstand spiser de gress, ugress, blader, greiner og planter som de når opp til. Når vi har kaniner som kjæledyr gir man dem høy, grener og bladgrønnsaker for å gjøre det så likt den naturlige maten som mulig. Om sommeren kan man plukke masse av kaninens mat utendørs.
Kaniner bør ikke spise frøblandinger, frukt, gulrøtter, knekkebrød, havre, kavring eller annet som vi mennesker spiser. Man kan gi noen spiseskjeer fiberrike pellets hver dag, men ikke mer.
Det viktigste er at buret er så stort som mulig- Kaninen er ikke skapt for å leve i bur og den bør få slippe ut og gå fritt i boligen store deler av dagen. I buret kan man ha et tykt lag av halm som dekker bunnen. Det er myk og behagelig for kaninen å gå på og de fleste kaniner liker å grave i og leke med halm.
I «dohjørnet» kan man ha en dokasse eller bare fylle hjørnet med noe som absorberer væske, for eksempel papirpellets. Det bør også være et hus eller en tunnel som kaninen kan gjemme seg i. Det er også bra med noen aktivitetsleker, for eksempel en høyball. Vann må byttes minst en gang om dagen.
Kaniner vil gjerne ha selskap, så det beste er å skaffe to eller flere kaniner fra starten av. Dersom du skal ha flere bør de kastreres da kaniner er veldig territoriale.
Ja, det er mange forskjellige raser. Alt fra små hermelin-kaniner til de store belgiske kjempene.
En kanin kan leve i mer enn 10-13 år.
Det kan være vanskelig å se om en kanin er syk. Ettersom kaniner i naturen kan bli angrepet og spist av rovdyr, er de flinke til å late som de er friske. Den minste forandring i kaninens oppførsel, kan derfor være et tegn på at kaninen er syk. Det kan være at kaninen ikke hopper frem når maten serveres, at den plutselig begynner å bite, at den urinerer på feil sted eller at den mister mye pels. Ta kontakt med veterinæren din om du oppdager noe unormalt med kaninen.
Det er vanlig med forkjølelse hos kaniner. Kaniner har også lett for å få mageproblemer og tannsykdommer. Vedderkaniner får ofte ørebetennelser. Det finnes også en plagsom parasitt som kan forårsake sykdommer i nervesystemet eller nyrene.
Venn kaninen langsomt og forsiktig til selen/båndet. Gi små godbiter og ros slik at kaninen synes det "lønner seg" å ha selen/båndet på seg.
Kaniner liker å tygge på det meste, selv ting som ikke er så egnet, strømledninger for eksempel. Så før du henter kaninen hjem, husk å kaninsikre hjemmet ditt.
Det beste å gi er naturgrener av forskjellige typer. De fleste vanlige norske treslag fungerer utmerket. Grenene fra frukttrær pleier å være en favoritt. Trærne må ikke være sprøytet.
Kaniner bør hovedsakelig spise høy, grener og bladgrønnsaker for å etterligne kosten de ville hatt i naturen. De kan få noen spiseskjeer fiberrike pellets daglig, men bør unngå frøblandinger, frukt, gulrøtter, knekkebrød, havre, kavring og annen menneskemat.
Kaniner skjuler ofte sykdom, så vær oppmerksom på små endringer i atferd. Tegn på sykdom kan være at kaninen ikke hopper frem til maten, plutselig begynner å bite, urinerer på feil sted eller mister mye pels. Kontakt veterinær hvis du merker noe unormalt.
Venn kaninen gradvis til selen/båndet ved å bruke godbiter og ros. La kaninen forbinde båndet med noe positivt, og ta det i små steg slik at den føler seg trygg.
