Tritrichomonas blagburni (tidligere kalt foetus) er en encellet parasitt som kan forårsake langvarig, tilbakevendende diaré hos katter. Parasitten blir stadig mer utbredt i Norge, spesielt i miljøer hvor mange katter lever tett sammen – for eksempel i oppdrett, på omplasseringshjem og i hjem med flere katter. Katter kan være smittet av parasitten uten å vise symptomer, noe som gjør smittespredning vanskelig å kontrollere.
Smitte skjer via avføring, enten direkte mellom katter eller indirekte gjennom forurensede omgivelser som kattedoer, overflater og gjenstander. Parasitten overlever bare kort tid i tørre forhold (omtrent en time i luften), men kan leve i flere dager i fuktig eller våt avføring. Overlevelsen avhenger av temperatur, fuktighet og mengden organisk materiale.
De fleste syke katter utvikler langvarig illeluktende diaré, som ofte er tynn, slimete og/eller blodtilblandet og den kan ha konsistens som kuruker. Diaréen kan komme i perioder og vare opptil to år uten behandling. I tillegg kan katten fortsette å skille ut parasitten resten av livet. Katten kan også utvikle avføringsinkontinens (manglende evne til å kontrollere avføring), samt rød og irritert endetarmsåpning.Slikking på grunn av irritasjon sees også ofte.
Parasitten angriper hovedsakelig tykktarmen, og kattene beholder ofte appetitt og god allmenntilstand. De fleste smittede katter virker derfor friske og spiser normalt, men kan likevel skille ut parasitten og smitte andre.
Les også: Oppkast og diaré hos katter
Diagnosen stilles ved laboratorieanalyse av avføringsprøve. PCR-analyse er gullstandarden for å påvise parasittens DNA – selv ved lav forekomst. Prøven bør tas fersk og uten nedkjøling da den dør ved lave temperaturer. Ved negativ test, men fortsatt mistanke, bør prøven gjentas.
Det finnes for øyeblikket ingen godkjente legemidler i Norge for behandling av Tritrichomonas hos katt. Hvis infeksjonen gir betydelige problemer, kan veterinæren søke om tillatelse til å skrive ut ronidazol, som er et spesielt antiparasittmiddel.
Ronidazol kan gi bivirkninger, inkludert nevrologiske symptomer som ataksi (ustø gange), apati og i sjeldne tilfeller kramper og skjelvinger – spesielt ved overdosering. Følg derfor nøye veterinærens anvisninger. Pulverform bør unngås for å minimere risikoen for eksponering av mennesker og andre dyr.
Ikke alle katter blir kvitt parasitten til tross for behandling, og noen kan fortsette å skille ut smitte selv når diaréen er borte. Symptomlindring kan oppnås med lettfordøyelig spesialfôr og probiotika som støtter tarmfloraen.
Langvarig smitte uten symptomer er godt dokumentert, og det finnes for tiden ingen strategi for å eliminere parasitten fullstendig hos alle katter. Parasitten kan overleve i tarmen i måneder til år, selv uten at katten har symptomer. Selv om diaréen ofte avtar over tid, kan katten fortsatt skille ut parasitten og smitte andre. Tilbakefall forekommer – spesielt under stress eller i kontakt med andre smittede katter. Oppfølgende avføringsprøver anbefales for å vurdere behandlingsrespons og begrense smittespredning.
Langvarig, illeluktende og eventuelt blod- eller slimblandet diaré – ofte hos katter som ellers virker friske kan gi mistanke om Tritrichomonas. Diagnosen stilles med PCR-test av avføring.
Nei. Parasitten er arts-spesifikk og smitter ikke til mennesker eller hunder.
Katten kan skille ut parasitten i mange måneder og til og med år – noen ganger selv etter at symptomene har forsvunnet.
Ronidazol kan brukes i spesielle tilfeller, men kun etter PCR-bekreftet diagnose og i henhold til veterinærens doseringsanvisning.
Ja. Infeksjonen er ofte selvbegrensende, men forløpet kan være langvarig og belastende for både katt og eier.
Rengjør kattedoer daglig, hold god hygiene, unngå felles mat- og vannskåler og isoler smittede katter.
Stress og tett kontakt med smittede katter øker risikoen for tilbakefall.
Katter som er eller har vært smittet, bør ikke brukes i avl.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
