Kortison er et effektivt legemiddel som ofte brukes for å behandle inflammatoriske sykdommer hos katt. Det kan gis ved alt fra allergier og hudproblemer til alvorlige autoimmune sykdommer og tarminflammasjoner. Her får du eksempler på når kortison brukes, hvordan det gis, mulige bivirkninger, og hva du som katteeier bør være oppmerksom på.
Kortison er et legemiddel som tilhører gruppen kortikosteroider. Det er en syntetisk variant av kroppens eget hormon kortisol, som produseres i binyrene og kalles kroppens “stresshormon”. Kortisol er en del av kroppens stressrespons, men har også viktige funksjoner for immunforsvaret og stoffskiftet.
Kortisol er avgjørende for at kroppen skal kunne håndtere inflammatoriske prosesser. Når kroppen ikke selv produserer nok kortisol, eller når det trengs ekstra hjelp til å dempe betennelse, blir kortison avgjørende for å støtte disse funksjonene.
Les også: Feber hos katt
Kortison virker ved å dempe kroppens immunforsvar og immunologiske responser, og reduserer derfor de typiske tegnene på betennelse; hevelse, rødhet, smerte og kløe. Kortison påvirker også hvite blodceller og reduserer aktiviteten deres, noe som er spesielt viktig ved autoimmune sykdommer der immunforsvaret angriper kroppens eget vev. Effekten er bred og kraftig, og derfor brukes kortison ved mange ulike sykdomstilstander hos katt.
Kortison brukes ved mange sykdommer og tilstander hos katt, blant annet:
Dosering og behandlingslengde varierer avhengig av sykdom og kattens behov. Katter tåler generelt kortison bedre enn hunder og mennesker og kan noen ganger stå på høyere doser eller langtidsbehandling uten alvorlige bivirkninger. Enkelte katter kan ha behov for kortison hele livet, ofte i en såkalt vedlikeholdsdose.
Viktig:
Noen katter trenger kortison over lang tid, av og til hele livet. Da brukes ofte en så lav dose som mulig, helst annenhver dag (vedlikeholdsdose), for å redusere risikoen for bivirkninger. Regelmessige kontroller hos veterinær er viktig, særlig for å følge med på leververdier og blodsukker.
Kortisonbehandling skal ikke avsluttes brått, spesielt ikke etter langtidsbehandling. Nedtrapping må skje gradvis i henhold til veterinærens behandlingsplan for å unngå risiko for binyrebarksvikt (binyrene slutter å produsere nok kortisol) og andre alvorlige komplikasjoner.
Den vanligste formen er kortisontabletter, som gis i munnen og ofte brukes ved lengre behandling. Injeksjoner er også vanlig. De preparatene som nevnes lengre ned i oversikten under brukes ikke så ofte til katt, men kan være aktuelle ved spesielle behov eller lokale problemer:
Reseptfritt kortison til katt finnes ikke i Norge – all behandling skal skje i samråd med veterinær.
Katter tåler kortison ganske godt og får sjelden alvorlige bivirkninger, men det finnes alltid en risiko – særlig ved høye doser og/eller langvarig behandling.
Vanlige bivirkninger er:
Gi aldri kortison samtidig med NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler som meloksikam, karprofen, ketoprofen) da dette øker risikoen for alvorlige bivirkninger i mage-tarmkanalen.
Noen katter kan være følsomme for kortison eller få bivirkninger som gjør at behandlingen må endres. Tegn på at katten er følsom for kortison finner du under “Vanlige bivirkninger” ovenfor. Dersom du merker slike symptomer, eller hvis katten virker dårlig på andre måter, er det viktig å kontakte veterinær. Veterinæren kan da vurdere å justere dosen eller bytte til en annen type antiinflammatorisk behandling. Rådfør deg alltid med veterinær om alternativer.
Prognosen for katter som behandles med kortison avhenger av årsaken til behandlingen. Mange katter får rask lindring og kan leve et godt liv selv med kroniske sykdommer. Ved langtidsbehandling er det viktig å holde dosen så lav som mulig og være oppmerksom på mulige bivirkninger. De fleste katter tåler kortison godt, men risikoen for bivirkninger øker ved høye doser og langvarig behandling. Med riktig dosering og veterinærkontroll kan kortison være en trygg og effektiv behandling for mange katter.
Kontakt veterinær ved bivirkninger eller usikkerhet rundt behandlingen.
Kortison er effektivt mot mange sykdommer hos katt og brukes for å dempe betennelse og behandle tilstander som IBD, allergier, astma, autoimmune sykdommer, hudproblemer og enkelte kreftsykdommer.
Vanlige bivirkninger er økt tørste, økt urinering, økt appetitt, vektøkning, slapphet og av og til forhøyede leververdier. Bivirkninger er sjeldnere hos katt enn hos hund, men sees oftere hos katter som står på langtidsbehandling.
Nei, kortison er reseptbelagt og skal alltid forskrives av veterinær.
Ja, noen katter trenger langtidsbehandling, men får da ofte en lavere dose.
Mild tretthet er en relativt vanlig bivirkning. Kontakt veterinær hvis katten blir veldig slapp eller får andre symptomer.
Ja, noen katter kan få mageplager, som magekatarr. Ta rask kontakt med veterinær hvis du mistenker at katten har fått slike plager.
Nei, nedtrapping skal alltid skje i samråd med veterinær for å unngå komplikasjoner.
Ja, kortison er ofte effektivt for å lindre kløe og betennelse ved hudproblemer. Behandlingen gis vanligvis som tabletter, fordi katter lett slikker bort kremer og salver.
Ja, kortison er en vanlig behandling mot astma og gis da som tabletter eller inhalasjon.
Ja, avhengig av sykdom kan NSAID, immunmodulerende legemidler eller spesialfôr være alternativer. Rådfør deg alltid med veterinær om dette.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
