Det å velge ut rett avlsindivider kan være vanskelig. Det er viktig at man velger friske og trivelige katter som foreldredyr når man skal ha et kull. Ofte ønsker man å vektlegge bestemte egenskaper, men helhetsbildet må være bra. Avler man på en syk katt eller en med atferdsproblemer, vil problemet ikke bare kunne nedarves, men det kan også bli mer uttalt i den nye generasjonen.
Noen rasekatter er mer utsatt for arvelige lidelser enn andre. Hos NRR kan du finne rasespesifikke avlsstrategier for de ulike rasene. Sjekk derfor opp hvilke sykdommer som er aktuelle for rasen du tenker å avle på, og hva du kan gjøre for å sjekke om katten du ønsker å bruke har tegn på disse. Det finnes ulike gentester som din veterinær kan sende inn til laboratorium for å sjekke for arvelige predisponeringer slik som mutasjon for hypertrofisk kardiomyopati og polycystisk kidney disease.
Det varierer fra sykdom til sykdom om katten bør utelukkes helt fra avl, eller om det kun gir begrensninger for hvor mye og hvem den kan avles sammen med. F.eks. finnes det ulike stoffskiftesykdommer hos både norsk skogkatt, perser og siamesere som gjør at individet bør utelukkes helt fra avl. Andre arvelige lidelser som f.eks skjeling hos siameser, vil ikke i seg selv føre til utelukking, men kan påvirke hvor mye de skal brukes eller hvem de kan avles med.
Når avlsindividene er valgt ut bør du sjekke vaksinestatusen og vurdere om kattene skal vaksineres på nytt. Hunnkatten skal ikke vaksineres mens hun går drektig, så dette må gjøres i god tid før paringen.
Vurder kattens hold, dersom hunnkatten er overvektig eller undervektig bør dette korrigeres før hun blir paret. Dette for at hun skal være i best mulig form til å takle den påkjenningen et svangerskap medfører.
Følg med på hunnkatten gjennom syklusen slik at du vet når hun er brunstig. Dersom du ønsker å avle på en katt som har stille brunst, kan en veterinær ta utstryk fra skjeden, for å si hvor hun er i syklus og dermed beregne når brunsten kommer.
Les også: Drektighet hos katt
Det kan for mange virke som om hannkatten angriper eller plager hunnkatten og at hun blir både sint og sur. Dette er helt normalt for katter og betyr ikke at de er en dårlig match. Selve akten varer kun et kort øyeblikk.
Hunnkatten har indusert eggløsning. Det vil si at hunnkatten trenger stimulering i form av flere paringer før hun får eggløsning. Det må minst 4 paringer til før hunnkatten produserer nok hormon til å trigge eggløsningen. Det er hos katt derfor ikke nok med én paring for å lage avkom. I det fri vil hunkatten ofte pare seg minst 4 ganger daglig med ca. 20 minutters mellomrom i brunstperioden. Pass derfor på at kattene får nok tid sammen, dersom du ønsker et kull. Antall paringer påvirker ikke kullstørrelsen, men dersom hunnkatten parer seg med flere hannkatter, kan kattungene i samme kull ha ulike fedre.
Før du planlegger et kull, er det viktig å velge friske og trivelige katter som foreldredyr. Sjekk om rasen har arvelige sykdommer, og vurder å ta gentester for å utelukke alvorlige lidelser. Hunnkatten bør være i god fysisk form, og vaksinering må gjøres i god tid før paring. Det er også viktig å følge med på hunnkattens syklus for å finne riktig tidspunkt for paring.
Katter har indusert eggløsning, noe som betyr at hunnkatten trenger flere paringer for å få eggløsning. Det må minst fire paringer til før hun produserer nok hormon til å trigge eggløsningen. I naturen kan en hunnkatt pare seg flere ganger daglig i brunstperioden, og kattungene i samme kull kan ha ulike fedre hvis hun parer seg med flere hannkatter.
Noen rasekatter er mer utsatt for arvelige sykdommer enn andre. Ved å sjekke for arvelige lidelser og bruke gentester, kan du redusere risikoen for å videreføre sykdommer til kattungene.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
