Sibirkatten er en flott og staut rase, kjent for sin tette pels, gode tilpasningsevne og vennlige sinn. Med bakgrunn fra det kalde russiske klimaet er sibirkatt både robust og eventyrlysten, og samtidig kjent som en veldig god familiekatt.
Sibirkatten har en lang historie i Russland, hvor den gjennom århundrer har levd både som villkatt og gårdskatt. Den tykke pelsen og muskuløse kroppen har utviklet seg naturlig for å tåle de tøffe klimaforholdene i Sibir.
På 1980-tallet startet organisert avl i Russland, og det finnes mange oppdrettere der i dag. Rasen ble godkjent i FIFe (Fédération Internationale Féline) i 1997.
Sibirkatten er kjent for sitt rolige, vennlige og sosiale vesen. Den knytter seg til familien sin og elsker å være med på alt som skjer, men kan også trekke seg tilbake når den trenger tid i fred.
Den er nysgjerrig, intelligent og ofte svært tolerant. Hvis den har vokst opp i et hjem med barn og andre kjæledyr, kan den trives godt i slike omgivelser hvis barna har lært å lese kattens signaler og respektere dens grenser. Mange sibirkatter pleier å "prate" med eierne sine og bruker et bredt repertoar av lyder for å kommunisere.
Selv om sibirkatten er rolig av natur, er den også eventyrlysten og har et stort behov for å utforske. Den kan være litt reservert overfor fremmede i starten, men når tilliten er bygd opp, viser den sin milde og hengivne side.
Sibirkatten er svært tilpasningsdyktig og trives både i aktive hjem og i roligere omgivelser, så lenge den får menneskelig selskap, daglig aktivisering og hjernetrim. Den elsker å delta i familiens aktiviteter og vil ofte finne seg en god utkikkspost hvor den kan følge med på alt som skjer.
Sibirkatten er kraftig og muskuløs og atletisk. Kroppen er middels stor med bred brystkasse, sterke ben og store poter som er perfekte for å bevege seg i snø.
Pelsen er semilang, tett og vannavstøtende, bestående av en kraftig underull dekket av lengre dekkhår. Om vinteren får katten en markant tykk krage av pels rundt halsen.
Øynene er store, lett ovale og finnes i mange farger, ofte grønne, gylne eller kobberfargede.
Sibirkattens pels er forholdsvis lett å stelle. Den er naturlig selvrensende og tover mindre enn mange andre semilanghårs-raser. Å børste grundig én til to ganger i uken er som regel nok utenom røyteperiodene.
I røyteperioden kan pelsen kreve hyppigere børsting for å unngå floker, og for å hjelpe katten med å bli kvitt gammel underull. Børsting kan også forebygger dannelse av hårballer, som katten kan få i magesekken når den steller seg.
Selv om sibirkatten ofte virker rolig, er det en svært aktiv og atletisk katt som trenger plass, variasjon og daglig aktivisering og hjernetrim for å trives.
Den elsker å klatre og hoppe, gjerne helt til toppen av klatrestativet, bokhyller og andre høye steder. Derfor er det viktig å tilby solide klatremuligheter og høye utkikksposter hvor den kan ha oversikt over sitt territorium.
Jaktleker, for eksempel med "fiskestangleker", hvor katten får snike, hoppe og fange "byttet", stimulerer dens naturlige instinkter.
Aktiviseringsfôring, altså at du dropper matskålen og gir mat i ulike aktivitetsleker, gir katten mulighet til å utøve mye av sin naturlige jaktadferd. Hvis du daglig gjemmer aktivitetsleker ulike steder i hjemmet, motiverer du katten til å utforske territoriet sitt, akkurat som den ville gjort i naturen.
Klikkertrening passer godt til rasens intelligens og samarbeidsvilje. Sibirkatten lærer raskt triks, som å komme når du roper, hente leker eller gi labb. Like viktig er det å trene katten til å like å bli børstet, gå frivillig inn i transportbur eller bli håndtert og undersøkt av veterinær.
Fordi rasen er så intelligent, er det viktig med variasjon i aktiviseringen. Hvis du bytter mellom ulike leker og oppgaver, holder du sibirkatten din nysgjerrig, motivert og fornøyd.
Som alle andre katter kan en sibirkatt bli skadet eller syk. Her er noen av sykdommene som kan forekomme hos denne rasen:
Velg en oppdretter som er opptatt av rasens helse, temperament og trivsel, og som kan gi deg råd og støtte til hvordan du skal ta vare på din sibirkatt.
Skal du få deg kattunge?
Les nyttige artikler her
Vurderer du å skaffe en voksen katt i stedet? Les denne: Omplasseringskatt - rette for hverandre?
Alle katter har både positive og negative sider. Det er lurt å kjenne til både de gode og de mindre gode sidene ved rasen, før du tar avgjørelsen om den er riktig for deg. Her er tre ting du bør være oppmerksom på med en sibirkatt:
Les mer om sibirkatt på siden til Norske Rasekattklubbers Riksforbund.
Det varierer, men mellom 12–18 000 kr er vanlig.
En sibirkatt kan normalt bli mellom 12–16 år gammel, dersom den ikke blir alvorlig syk eller skadet.
Ja, spesielt i røyteperiodene om våren og høsten.
Ja, men den trives best i et hjem med gode muligheter for aktivisering og tilgang til høye steder.
Noen sibirkatter produserer mindre av enzymet FEL D-1 enn andre katter, som er det mange allergikere reagerer på. Det er ingen garanti for at du ikke vil reagere allergisk på en sibirkatt. Det finnes også andre allergener hos katter, og det varierer hva folk reagerer på. Hvis du har katteallergi, bør du alltid snakke med legen din før du skaffer deg katt.
Ja, den er intelligent og kan lære triks og komme på kommando, samt praktiske ferdigheter som å like å bli børstet, gå frivillig inn i transportbur osv.
Ja, den er tolerant, vennlig og liker å være sammen med barn, så lenge barna har lært å lese kattens signaler og respektere grensene dens. Det hjelper også om kattungen har vokst opp i et hjem med barn.
Ganske bra, de fleste sibirkatter er tilpasningsdyktige hvis de får tid til å venne seg til det nye. Alle katter trives best når endringer i miljø og rutiner skjer gradvis og rolig.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
