
Huggormbitt hos hest
Huggormbitt hos hest forekommer oftest om våren eller forsommeren, når huggormen våkner fra dvale. Les mer om symptomer, behandling og forebyggende råd her.

Huggormbitt hos hest forekommer oftest om våren eller forsommeren, når huggormen våkner fra dvale. Les mer om symptomer, behandling og forebyggende råd her.
Som regel kan du se to bittmerker eller små sår etter et huggormbitt, med omtrent 0,5–1 cm avstand mellom dem, og området blir ofte hovent. Hesten kan også vise tegn til smerte, ettersom giften kan forårsake vevsskader og påvirke mage- og tarmkanalen. Mindre vanlige symptomer er blant annet påvirkning av sirkulasjon og pust.
Mengden innsprøytet gift har stor betydning for hvor dårlig hesten blir. Noen ganger er det et såkalt «tørrbitt», altså at ormen ikke har sprøytet inn gift i det hele tatt. Andre ganger sprøytes mye gift inn.
Les også: Kontroller hesten daglig
En hest som har blitt bitt av hoggorm bør holdes i ro for å hindre at giften sprer seg i kroppen, spesielt hvis bittet er på beinet. Undersøk om du kan se bittmerker, og følg med på hestens allmenntilstand, samt at den spiser og drikker normalt. Vær oppmerksom på eventuell hevelse og hvordan hesten puster. Kontakt veterinær dersom hesten får pustevansker, virker slapp eller allment påvirket, viser tegn til smerte, eller hvis den ikke vil eller klarer å spise og drikke som vanlig. Det anbefales ikke å kjøle ned, bandasjere eller forsøke å suge ut giften.
Hold hesten i ro i omtrent èn uke etter at den har blitt bitt, da det kan oppstå senvirkninger av giften, som for eksempel leverskader.
Les også: Vanlige infeksjoner hos hest
Veterinæren undersøker hesten, og bittområdet grundig. Ofte gis beroligende- og smertestillende medisiner for å gjøre det lettere å håndtere og rengjøre bittet. Behandlingen fokuserer på å holde hesten i ro og gi symptomatisk pleie, for eksempel intravenøs væske dersom hesten har problemer med å spise og drikke. Smertestillende og betennelsesdempende medisiner brukes for å redusere hevelse og smerte, og noen ganger kan det være aktuelt å gi antibiotika.
Hvis det finnes områder på hestens beite hvor det ofte er huggorm, kan du gjerde disse områdene bort eller slå ned høyt gress og kratt, siden huggormen ofte trives der.
Tidlig i sesongen trekker huggormen ofte til åpne plasser slik at de kan sole seg, som for eksempel på steiner. Vær ekstra oppmerksom og sperr gjerne av områder på beite med steinete områder.
Man kan gjenkjenne huggormen ved å se etter det karakteristiske svarte sikksakk-mønsteret langs ryggen. Huggormen finnes i både grå- og brune nyanser. Noen kan være helt sorte slik at det kan være vanskelig å se sikksakk-mønsteret. Den kan da forveksles med en ufarlig buorm eller slettsnok. Huggormen har i motsetning til de to andre rødlige øyne med vertikale pupiller.
Huggormbitt er som regel ufarlige, men hvis hesten blir bitt i mulen eller tungen, kan området hovne kraftig opp og føre til pustevansker. I enkelte tilfeller kan giften gi symptomer som feber, slapphet eller sirkulasjonsproblemer.
Symptomer på at hesten din kan ha blitt bitt, er plutselig smerte, hevelse i det berørte området, ømhet ved berøring og noen ganger to små punktformede sår der hoggtennene har truffet. Hesten kan også vise tegn på uro, stivhet eller uvilje til å bevege seg.
Et huggormbitt på hest viser seg ofte som to små hull eller prikker i huden, som kan være vanskelig å se avhengig av hvor tykk pelsen er. Det berørte området blir vanligvis hovent, varmt og ømt. Noen ganger kan hevelsen spre seg til omkringliggende vev.
Hvis hesten har blitt bitt i følsomme områder som mulen eller tungen, kan hevelsen føre til pustevansker, og giften kan påvirke hestens blodsirkulasjon og indre organer.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
