
Sikre hesten med trygge gjerder
Hester på rømmen er alle hesteieres mareritt. Løse hester kan være farlig, særlig om de ender på trafikkert vei. Men hester på rømmen kan unngås med trygge og solide gjerder.

Hester på rømmen er alle hesteieres mareritt. Løse hester kan være farlig, særlig om de ender på trafikkert vei. Men hester på rømmen kan unngås med trygge og solide gjerder.
Rolf Byström i Agria driver en utdanningsstall og rideskole i Enköping i Sverige. Han har gode tips til hvordan man bygger gode innhegninger til hestene.
Kraftige tregjerder i kombinasjon med strømtråd anses å være den beste kombinasjonen, men mange stalleiere kvier seg for kostnaden det et er å investere i slike gjerder, og bruker billigere løsninger. Det viktigste er å ha et helt gjerde som man jevnlig sjekker. Vilt kan gå gjennom gjerdet, hestene spiser på treverket, og strømmen kan av ulike grunner slutte å fungere.
– Strømtråd fungerer som regel bra, men sørg for at båndet er stramt, helt, og at det går strøm i det. Stolpene skal være solide, og bør stå med 4-6 meters mellomrom. Er det større avstand, kan tråden svekkes av snømengder og is om vinteren. Isolatorene må være av god kvalitet, sli kat de ikke ødelegges av vær og vind, tipser Byström.
Les også: Forbered hesten til sommerbeite
En annen viktig ting, men som ofte gjøres feil, er å ha riktig jording. Tre jordspyd som slås ned til 1 til 2 meter (frostfritt) anbefales for å ha et fungerende strømgjerde året rundt.
– Sett gjerne spydene ned ved takrenner eller andre steder der det er bløtt. Da fungerer de best. Hvis sommeren er tørr, bør man vanne spettene for at strømmen skal fungere ordentlig, sier Byström.
Og selvsagt må selve strømapparatet være sterkt nok for den mengden strømtråd man bruker. En tommelfingerregel er 1 joule per 10 km strømgjerde.
Et godt tips er å tenke på at gjerdet blir lavere om vinteren, hvis det kommer mye snø så hesten står 20-40 cm høyere over marken. Husk dette når du setter opp gjerdet.
– Tenk over hvor store hester og ponnier som skal gå i innhegningen er. Små ponnier kan finne på å krype under gjerdet om den laveste tråden henger høyt og er beregnet for store hester, sier Byström.
Om sommeren bør høyt gress og vegetasjon som vokser opp på gjerdet jevnlig lukes vekk slik at strømmen fungerer optimalt.
Et kraftig tregjerde kombinert med strømtråd regnes som en trygg løsning. Uansett gjerdetype er det viktig at gjerdet er helt, solid og kontrolleres jevnlig. Stolpene til et strømgjerde bør stå med cirka 4–6 meters mellomrom, og strømtråden må være stram og uten skader.
Et strømgjerde trenger god jording for å fungere effektivt. Det anbefales å bruke tre jordspyd som er slått 1–2 meter ned i bakken, frostfritt. Jordspydene fungerer best i fuktig jord, for eksempel ved takrenner. Om sommeren bør vegetasjon holdes unna trådene, mens man om vinteren må kontrollere at snø og frost ikke reduserer effekten.
Snø kan gjøre at gjerdet i praksis blir 20–40 centimeter lavere, så dette bør tas med i beregningen når gjerdet settes opp. Gjerdet må også tilpasses hestens størrelse. Den nederste tråden bør være lav nok til at små ponnier ikke kan gå under. Kontroller dessuten gjerdet ofte for skader, vegetasjon, is og snø.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
