Agrias hestekalender – November

Utegang i kulden – økt energibehov

Mosjon og utegang er viktig året rundt – ikke minst i den kalde årstiden. Det gjelder å la hestene utnytte de lyse timene i det fri. Tenk på at hesten trenger mer energi enn i sommerhalvåret. Kontroller energidelen i fôret og få hjelp av en fôrkonsulent eller veterinær hvis du er i tvil.

Det kan også være nyttig å kontrollere hestens hold med fingertuppene, ettersom vinterpelsen hos en del hester kan "maskere" et dårlig hold. Lang vinterpels gjør det ofte vanskelig for en svett hest å tørke. Mange foretrekker å klippe hesten. Et alternativ er å ha dekken på hesten under utegang.

Vanntilgang

Tenk på at selv om de varme sommerdagene er over, behøver hesten fremdeles fri tilgang på friskt vann. Når kulda setter inn kan det lett bli en ishinne på vannet, eller vannet kan fryse helt. Hvis hesten ikke får i seg tilstrekkelig med vann, er risikoen stor for at hesten får kolikk. Kontrollere vannkaret i hagen daglig, og gjerne oftere på ekstra kalde dager.

På tide med ormekur

På sommerbeitet legger stikkfluen egg i hestens pels, spesielt ved bringen og på forbeina eller skuldrene. Når larvene utvikler seg, gir de sterk kløe. Hesten kommer til å bite og slikke i seg eggene. Etter 3–5 uker har larvene bitt seg fast i magesekkens slimhinne, der de skaper lokale betennelser og forstyrrer næringsopptaket. Tradisjonelt sett pleier man på de fleste steder i landet å fjerne larvene i midten av november. Nå finnes det tilgang til egne prøver som man kan utføre før man eventuelt gir hesten ormekur. Rådfør deg med veterinæren din.

Betennelser i kodebøyen kan bli alvorlige

Mugg er den vanligste samlebetegnelsen på betennelser i huden i kodeområdet, og kan ha en rekke ulike årsaker. Mange ganger skyldes det sår på kodene som har oppstått via mekanisk påvirkning – gummikopper som gnager, bandasje som glir ned, snøskare som skader huden osv. Disse sårene kan senere bli infisert. I alvorlige tilfeller oppstår det en jevn hevelse i hele beinet. Denne tilstanden kalles lymfangitt. Kontakt alltid veterinær!

Soppinfeksjoner og bakterier (stafylokokker) kan forårsake langvarige betennelser i kodene. De må behandles med reseptbelagte preparater. Hvis skjerpet hygiene ikke er nok for å fjerne soppen, må du tilkalle veterinær.

Mange ganger kan mugg behandles med enkle inngrep fra hesteeieren. Vasking med en fet barnesåpe, innsmøring med mykgjørende salve og skikkelig hygiene i boksen kan ofte være nok til å starte tilhelingen. Det er alltid viktig å følge behandlingen man har startet, til man ser at den har gitt effekt. Mange hesteeiere "hopper" mellom ulike metoder og preparater uten å gi disse tid til å virke.

Vitaminer – stadig aktuelt

Vitaminer forekommer i vekstceller, de er uunnværlige for viktige funksjoner i kroppen og mangel gir alltid sykdomssymptomer. Man inndeler vanligvis vitaminene i fett- og vannløselige. Hvis det er overskudd av fettløselige vitaminer, lagres overskuddet i kroppen, mens et overskudd av vannløselige vitaminer skilles ut med urinen.

Vannløselige vitaminer: C og B

Fettløseligen vitaminer: A, D, E og K

Hester med tilgang på førsteklasses beite trenger vanligvis ikke vitamintilskudd i løpet av beitesesongen. Hestens tykktarm fungerer til en viss grad som en "vitaminfabrikk". Hudcellene produserer D-vitamin når de eksponeres for sollys, og i leveren skjer det en viss produksjon av C-vitaminer. Vitamintilskudd til hester i oppstallingstiden må skje i samråd med veterinær eller fôrekspert.

Kastrering – et enkelt inngrep

Noen hesteeiere har en romantisk forestilling om hingster, og lar være å kastrere sine unghingster. Dette skaper imidlertid en rekke problemer. Hingsten må vanligvis holdes atskilt fra andre hester. Den sprer uro og ulyd i stallen og utvikler lett en atferd som innebærer økt skaderisiko for den selv. Mange hingster blir vanskelig å håndtere. I dag er kastrering et enkelt og relativt risikofritt inngrep. og det anbefales at hester kastreres tidlig.