Katten kan også fryse
Når det er kuldegrader bør du være forsiktig med hvor lenge katten din får ferdes utendørs. Den kan nemlig få frostskader som kan gi store smerter og varige mén.
Når det er kuldegrader bør du være forsiktig med hvor lenge katten din får ferdes utendørs. Den kan nemlig få frostskader som kan gi store smerter og varige mén.
Vanligvis holder katter seg mer innendørs på vinterstid, men mange er likevel jevnlig ute på tokt og spaserturer. Når gradestokken viser flere minusgrader er det viktig at du passer på at katten ikke er for lenge ute, helst kun et par timer om gangen.
Hvis du ikke har katteluke er et godt tips å lage en lun, tørr og varm plass for pusen utendørs, der den kan finne varmen frem til matmor eller matfar slipper den inn igjen. Dette kan for eksempel være et lite kattehus i en lun krok med isopor i bunnen.
– Katter som ikke får mulighet til å komme inn og varme seg med jevne mellomrom kan forfryse ører, haletipp, poter og tær, forteller Lotta Möller, en av våre veterinærer i Agria Dyreforsikring.
Alle ekstremiteter er utsatt, men ørene er spesielt sårbare. Hvis katten har hatt frostskader tidligere, er sannsynligheten større for at det kan skje igjen.
I verste fall kan huden rundt de forfrosne områdene dø, som igjen kan føre til koldbrann. Da begynner det å bli veldig alvorlig, hvor hud og kroppsdeler kan falle av.
Hvis du mistenker at katten din er forfryst er det viktig å ikke gni eller klappe den. Det viktigste er å ta den inn i romtemperatur, om mulig under et teppe. Hvis du er usikker på omfanget av frostskadene eller hvis allmenntilstanden til katten endrer seg, bør du kontakte veterinæren din for å rådføre deg.
Typiske symptomer på frostskader er blant annet hvit og/eller hard hud, blemmer, sår og et tydelig skille på friskt og skadet vevsområde.
Kommer du over en katt som ser forfryst og hjelpeløs ut, og uten telefonnummer, er det viktig å ta den med inn i varmen. Når katten har kommet seg til hektene kan du ta den med til veterinær, politi- og lensmannskontor eller tollstasjon for å lese av eventuell ID-chip.
Hvis den ikke har chip kan du ta bilder av katten og legge ut i sosiale medier. Dette har som regel en god spredningseffekt. Samtidig kan du kontakte hjelpeorganisasjoner.
Alle med en utekatt bør skaffe seg et reflekshalsbånd slik at katten synes i mørket i områder ved trafikkerte veier. Vi anbefaler at du går til anskaffelse av et elastisk reflekshalsbånd med en sikkerhetsutsløser, da det kan sette seg fast sand eller rusk i låsen. Slik kan katten lett komme seg løs om halsbåndet skulle sette seg fast i en kvist eller liknende.
Du kan eventuelt også velge et halsbånd med innebygd lys eller lampe, men unngå helst en blinkende variant da dette kan stresse katten og i verste fall fremkalle epileptiske anfall.
Les også: Refleks kan redde kattens liv
Vi råder alle katteeiere å ID-merke katten sin, men også skrive inn navn og telefonnummer på halsbåndet. ID-chip krever egen avleser, og som regel må man til veterinæren for å lese av identiteten.
– Med et telefonnummer kan alle finne eieren, og det kan redde livet til en katt som har kommet seg langt vekk fra hjemmet sitt en kald vinterdag, sier Lotta.
Les også: ID-merking av katt
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
