Huskatter er ikke en rasekatt, men den er veldig populær og den typen de aller fleste katteeiere i Norge velger. Her kan du lese om opprinnelse, temperament, hva vi liker aller best med huskatt og hva du bør være oppmerksom på før du kjøper en.
Noen tror at betegnelsen huskatt har noe med kattens levevis å gjøre, altså om den er innekatt, utekatt, eller lever både inne og ute. Men faktisk tenker vi mer på kattens rasemessige og genetiske bakgrunn når vi kaller den en huskatt.
Alle katter som ikke har stamtavle regnes i prinsippet som huskatter. Kun katter med stamtavle kan bevise sitt opphav og regnes som rasekatter. Det er huskatten det finnes flest av i Norge. En huskatt kan være en like god familiekatt som alle de ulike rasekattene.
Huskattens stamfar er villkatten. Man tror at prosessen med å gjøre katten til husdyr begynte i oldtiden, da mennesket begynte å dyrke og lagre korn. Der det var kornlagre, var det også smågnagere som mus. Kattene begynte derfor å oppholde seg nær mennesker, fordi det var gode muligheter for å finne byttedyr der.
De kattene som var minst redde for mennesker og for å være nær andre katter, hadde de beste sjansene for å overleve. Mennesket oppdaget at kattene var utmerkede jegere, og derfor gode å ha i nærheten for å holde musene unna kornet.
Fordi huskatter er resultatet av mer tilfeldig avl enn rasekatter, er det også mer uforutsigbart hvordan temperamentet deres blir. Med rasekatter er det gjort et stort og langvarig avlsarbeid, så du vet mer hva du får, både når det gjelder kattens utseende, helse og adferd.
Hvis huskatten din har rasekattegener i seg, kan adferden ligne rasekattens, men det er ingen garantier.
Hvis huskatten din har vokst opp ute eller for eksempel i en stall, uten mye kontakt med mennesker de første ukene, har den sannsynligvis ikke blitt godt sosialisert og vant til å leve i det miljøet vi har i hjemmene våre. Derfor kan den ha utfordringer med å trives som familiekatt senere, og kan være vanskeligere å håndtere.
Hvis du vil ha en familiekatt, bør du velge en kattunge som er vokst opp i et vanlig hjem og har hatt mange positive opplevelser med mennesker.
Huskatter kan variere mye i utseende og størrelse. Alle farger og mønstre finnes hos huskatter.
Huskatten kan være både korthåret, semi- og langhåret. En korthåret huskatt trenger ofte ikke så mye pelsstell når den er ung og klarer å stelle seg selv. Når huskatten blir gammel, kan den bli mindre smidig og få behov for hjelp til pelsstellet. Spesielt på steder som er vanskelig å nå, for eksempel på ryggen ned mot haleroten. Det er derfor lurt å børste katten regelmessig, så den allerede er vant til det når den blir eldre.
Hvis huskatten er semi- eller langhåret krever pelsen jevnlig stell, altså kjemming eller børsting én til to ganger i uken. Oftere i røyteperiodene. Dette for å fjerne løse hår og unngå floker og hårballer. Det er viktig å passe på at katten ikke får floker som kan være plagsomme og hindre fri bevegelse.
Hvor aktiv den enkelte huskatt er, avhenger blant annet av dens genetiske bakgrunn, fôring, alder, helsetilstand og livsstil. En innekatt trenger mer aktivisering fra eieren, fordi den ikke selv kan gå ut og oppsøke de aktivitetene den har et naturlig behov for.
Men katter som går ut kan også ha stor glede av aktivisering. Det styrker også båndet mellom deg og katten.
Alle former for aktivering kan brukes til huskatter, for eksempel jaktlek, aktiviseringsfôring, trening på ulike triks eller for eksempel på å gå inn i transportburet selv. Prøv deg frem og se hva katten din liker best, og varier ofte.
Som alle andre katter kan en huskatt bli skadet eller syk. Her er noen av sykdommene som kan forekomme hos huskatt:
Les også: Hvorfor forsikre katten
Velg en kattungeselger som er opptatt av kattens helse, temperament og trivsel, og som kan gi deg råd og støtte til hvordan du skal ta vare på katten din.
Skal du få deg kattunge?
Les nyttige artikler her
Vurderer du å skaffe en voksen katt i stedet? Les denne: Omplasseringskatt - rette for hverandre?
Alle katter har både positive og negative sider. Det er lurt å kjenne til både de gode og de mindre gode sidene før du tar avgjørelsen om det er riktig katt for deg. Her er tre ting du bør være oppmerksom på med en huskatt:
Les mer om huskatt på siden til Norske Rasekattklubbers Riksforbund.
En huskatt kan normalt bli mellom 13–15 år gammel, dersom den ikke blir alvorlig syk eller skadet.
En huskatt er ikke en rase, men det er den mest populære katten i Norge.
Det varierer hvor mye huskatter sover, men normalt mellom 12–16 timer i døgnet.
Det er stor individuell forskjell på hvor mye en huskatt veier. En voksen hunnkatt kan veie alt fra 2,5–6 kg. En hannkatt er som regel litt større.
Huskatten røyter i normal mengde, mer i røyteperiodene.
En huskatt kan trives godt med barn og andre kjæledyr, spesielt hvis den har vokst opp sammen med dem og hatt positive opplevelser tidlig i livet. Barn som har lært å lese kattens signaler og respektere dens grenser, har de beste forutsetningene for å få en god relasjon til katten.
Noen huskatter er veldig sosiale med andre katter, mens andre trives dårlig med å leve tett på andre katter. Hvis du ønsker to katter, er det best å velge to kattunger fra samme kull.
Ja, det kan den, så lenge du er innstilt på å bruke mye tid på å holde den aktiv og fornøyd, og at du tilpasser hjemmet ditt for å dekke alle behovene til katten. En katt som har vært innekatt fra den var kattunge, er vanligvis best egnet til å fortsette å være det som voksen.
Ja, alle katter kan trenes med tålmodighet og riktige metoder. Klikkertrening med positiv forsterkning er for eksempel en god treningsmetode for katter.
Det varierer fra individ til individ, men de fleste huskatter er ikke spesielt pratsomme.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
