
Kastrere katten?
Mange katteeiere lurer på om og når de skal kastrere sin hunn- eller hannkatt. Her får du noen gode råd på veien til en avgjørelse.

Mange katteeiere lurer på om og når de skal kastrere sin hunn- eller hannkatt. Her får du noen gode råd på veien til en avgjørelse.
Kastrering er en fellesbetegnelse på å kastrere katten, uavhengig om det er en hannkatt eller hunnkatt.
En ukastrert hunnkatt har løpetid cirka hver tredje uke på våren, sommeren og høsten. Det er ikke like vanlig med løpetid på vinteren, men det kan likevel forekomme. Noen blir kjønnsmodne og får løpetid allerede ved 4-5 måneders alder, andre opptil 12 måneders alder.
Alderen for første løpetid avhenger av rasen til katten samt når på året katten er født. Katten blør ikke som hunder, men det er lett å skjønne at katten har løpetid gjennom personlighetsendringer.
Katten blir ofte kjærlig og gnir seg inntil møbler, vegger, legger og bein. Andre typiske særtrekk er at de ruller på gulvet og legger seg ned i en parringsposisjon med halen høyt. Det er også ofte mye lyd i form av høylytt mjauing. Andre tegn er redusert matlyst, vekt- og pelstap samt rastløshet.
Les også: Løpetid hos katten
Med mindre du skal bruke katten din i avl anbefaler vi at du kastrerer den. Ved kastrering opererer man bort både eggstokker og livmor. Katten blir steril, får ikke løpetid og kan ikke pare seg. Den mister også sin kjønnsdrift, og katten slipper slitsomme og frustrerende personlighetsendringer.
Ved en sterilisering er det kun eggstokkene som fjernes slik at katten blir steril. Katten beholder selve livmoren, men vil ikke komme i løpetid. Dette er normalt et mindre inngrep enn en kastrering.
Det anbefales generelt sett ikke p-piller til katter ettersom det er dokumentert markant risiko for jursvulster, økt risiko for livmorbetennelse og andre bivirkninger.
Det er heller ikke et 100 % sikkert prevensjonsmiddel. Katten kan kaste opp pillen og det er vanskelig å ha kontroll.
En hannkatt blir kjønnsmoden allerede ved 6 måneders alder. Da lukter urinen ekstra sterkt, og for deg som har innekatt er dette veldig tydelig.
En ukastrert hannkatt som går utendørs jobber iherdig med å utvide og beskytte reviret sitt. De blir ofte noe mer aggressive og ikke sjeldent havner de i slagsmål.
Ukastrerte hannkatter bidrar dessuten til uønskede kattunger.
Har du en innekatt kan den ofte urinmarkere, det vil si "tisse inn" reviret sitt, bli rastløs og få spisevegring.
Selve kasteringen skjer ved å åpne pungen, og fjerne testikler og bitestikler. Pungen sys ikke igjen, men må få gro av seg selv. Katten er som oftest i fin form igjen én til to dager etter inngrepet.
Du kan normalt sett kastrere både hunn- og hannkatten når den har fylt fire-seks måneder, men det er individuelle forskjeller. Veterinæren din vil kunne gi et konkret svar på dette.
Katter kan vanligvis kastreres fra de er 4–6 måneder gamle, men det kan variere individuelt. Kastrering anbefales for både hunn- og hannkatter som ikke skal brukes i avl. Det forebygger uønskede kattunger, reduserer risikoen for sykdommer og uønsket atferd som urinmarkering, slagsmål og bråk under løpetid.
Ved kastrering fjernes både eggstokker og livmor, slik at katten ikke får løpetid eller kan pare seg. Ved sterilisering fjernes kun eggstokkene, og katten blir steril, men kan fortsatt vise tegn til løpetid. Derfor er det vanlig å kastrere hunnkatter.
Etter kastrering bør katten ligge lunt og rolig til den er helt våken. Følg veterinærens råd om smertelindring, og bruk krage eller body for å hindre slikking på såret. Sjekk såret daglig for tegn til infeksjon. Vær oppmerksom på at kastrerte katter kan gå opp i vekt, så juster fôrmengden og vurder spesialfôr for kastrerte katter.
Obs! Hvis dyret ditt trenger akutt hjelp, oppsøk veterinær snarest! Det er lurt å ringe klinikken så de kan forberede seg på at dere kommer.
