Doodle og poo (som for eksempel labradoodle, goldendoodle, cavapoo og maltipoo) er blandingshunder der puddelen er én av foreldrene. Puddelpelsen er krøllete, røyter nesten ikke, og den vokser hele tiden. Ulempen med denne pelstypen er at hår og skitt blir hengende i pelsen slik at den lett flokker seg.
Når puddelens pels blandes med en annen rase med en annen pelstype, for eksempel en som røyter eller har en annen struktur, ender man ofte opp med en pels som krever ekstra oppmerksomhet.
En ustelt pels på en doodle- eller poo-blandingshund kan raskt bli så full av floker at den eneste løsningen er å klippe alt helt ned. Hunden kan mistrives hvis pelsen ikke blir stelt, og få store smerter og hudproblemer.
Pelsen må stelles hele livet
Pelsen til doodle- og poo-blandingshunder finnes i mange varianter. Noen er krøllete og ull-lignende, mens andre er bølgete eller silkemyke, og det dukker også opp strihårede varianter innimellom. Noen ligner puddelen i pelsen, mens andre har pels som ligner mer den andre rasen hunden er blanding av. Uansett type har de én ting felles, de krever regelmessig pelsstell hele livet.
Valpepelsen er ofte fin og myk. Når valpen er rundt 6–12 måneder begynner den å skifte pels. Det er her mange møter den store floke-krisen for første gang. Den nye pelsen skyver den gamle ut, og det skaper et virvar av døde hår som tover seg sammen. Hvis man ikke børster grundig og ofte i denne perioden, kan hele pelsen floke seg i løpet av få uker.
Les også: Hvorfor forsikre hunden
Børst lite, men ofte
Det viktigste verktøyet i doodle- eller poo-eierens «verktøykasse» er ikke saks eller barbermaskin, det er børsten. En fast rutine med børsting et par ganger i uken er det som skiller den velstelte krølltoppen fra den flokete versjonen, som kan ha ubehag når den beveger seg.
Det er ikke nok å bare børste det ytterste laget. Den krøllete pelsen skjuler ofte floker tett inntil huden som du ikke ser ved første øyekast. Derfor må du alltid børste helt ned til huden og jobbe deg utover. Det krever litt teknikk og tålmodighet, så det kan være lurt å gjøre det litt og litt.
Spesielt områder som ved ørene, armhuler, bakbein, hals og hale floker seg fort. Her gjør skitt, løse hår og kroppens bevegelser at det lett dannes floker. Det er også her det gjør mest vondt for hunden hvis du prøver å børste opp pelsen for sent. Når du lærer å kjenne og se hvor flokene starter, blir det fort en vane å børste de ut før det rekker å bli et problem.