I 2020 mottok fondet 59 søknader for forskningsprosjekter med oppstart i 2021. Av disse fikk 13 tildelt midler, og fire av dem vil foregå ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I tillegg har 12 pågående prosjekter samt flere lengre utviklingsprosjekter innen veterinærmedisin fått tilskudd av fondet, og totalt vil det bevilges rundt 9 millioner kroner.

Providencia alcalifaciens og dens påvirkning av tarmmikrobiota hos hund 

(1-årig prosjekt)

Ellen Skancke, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Prosjektet har til hensikt å karakterisere tilstedeværelsen av bakterien Providencia alcalifaciens (Pal) i tarmmikrobiota hos friske hunder.

Bakterien ble funnet under et utbrudd av akutt blødende diarésyndrom (AHDS) hos hunder høsten 2019) og mistenkes å ha en rolle i AHDS. En stor hundepopulasjon og ikke-avlsmetoder er nødvendig for å undersøke tilstedeværelsen av Pal hos friske hunder. Genetisk materiale (metagenomics) vil studeres for å se etter Pal i avføringsprøver fra 400 friske hunder fra HUNT One Health.

Mekanismer for metastasering av osteosarkom hos hund

(2-årig prosjekt)

Lars Moe, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Metastaser er den vanligste dødsårsaken hos hunder med kreft. Med økt forståelse av den metastatiske prosessen, vil prosjektet bidra til resultater som kan føre til bedre behandling, prognose og bedre velvære hos hunder. Noen kreftformer spres til lungene, og prosjektet vil studere skjelettkreft hos hunder. De vil dyrke monocytter fra blod hos hunder i cellekulturer. Målet er å beskrive egenskapene til kreftmakrofager og øke forståelsen av deres rolle i spredning av kreft til lungene.

Kartlegging av mutasjon som forårsaker epilepsi hos vorsteh

(1-årig prosjekt)

Kim Kathrine L. Bellamy, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Epilepsi har en negativ innvirkning på helsen og velvære til de berørte hundene. Sykdommen har en genetisk bakgrunn, men mutasjonene som forårsaker sykdommen er ikke kjent. Forekomsten av epilepsi hos vortehhunder har økt, og det er derfor samlet inn prøver. Målet er å identifisere tilknyttede gener og til slutt kunne tilby en DNA-test. Prosjektet ønsker å sekvensere familiegrupper, bestående av sunne foreldre og syke og sunne avkom – en metode som tidligere har vist seg å være effektiv.

Greyhound – hyperkeratinisering (fortykket hud på tredeputene) og hårløshet i flanken

(2-årig prosjekt)­­

Frode Lingaas, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Greyhounds har en høy forekomst av hyperkeratinisering, som er veldig smertefullt og forårsaker alvorlig halthet. Det er også en høy forekomst av hårtap i flanken ("bald tigh"), en sannsynlig metabolsk sykdom. Det er sterke indikasjoner på at begge sykdommene er arvelige. Prosjektet har samlet rundt 400 hunder med diagnosene. Prøvene er godt egnet for effektiv genetisk kartlegging av begge sykdommene samtidig.

Metodeutvikling for studier av hundeassisterte pedagogiske aktiviteter med barn

(1-årig prosjekt)

Helena Pedersen, Göteborgs universitet

Skolehunder ("literacy dogs") anses å ha en positiv effekt på barnas leseevne, men hvordan hundene påvirkes av samspillet med barn i skolemiljøet er relativt ukjent. Formålet med prosjektet er å utvikle en tverrfaglig metodikk for å studere effekter på skolehunder på jobb ved å følge den nye YH-utdanningen for skolehundpedagoger. Målet er å heve skolehundens omdømme gjennom økt kunnskap og bevissthet om hundens behov og å bidra med et vitenskapelig grunnlag for virksomhetens kvalitetsutvikling.

Validering av en ny brukervennlig bevegelsesanalyseteknologi for hunder

(1-årig prosjekt)

Anna Bergh, Sveriges lantbruksuniversitet

Målet er å forbedre den kliniske diagnosen muskuloskeletale lidelser hos hunder. Spesielt vil prosjektet utvikle og validere et program for øyeblikkelig resultatrapportering for en ny sensorbasert bevegelsesanalyseteknologi (IMU). Ved å tilpasse teknologien til daglig klinisk praksis kan diagnostikken optimaliseres og effekten av den innledede behandlingen vurderes objektivt. Resultatene fra studien vil kunne være til nytte for både hunder og dyreeiere, og på sikt samfunnet.

Framtidens behandling av urinveisinfeksjon hos hund

(3-årig prosjekt)

Carl Ekstrand, Sveriges lantbruksuniversitet

Urinveisinfeksjon må behandles med antibiotika, men den behandlingen som har minst risiko for å utvikle resistens, bør velges for å bevare behandlingen for fremtiden. Nitrofurantoin har egenskaper som er egnet for det formålet, men dårlig dokumentert effekt og frykt for bivirkninger gjør at stoffet ikke brukes så mye hos hunder. Dette prosjektet har som mål å undersøke effekten og sikkerheten til nitrofurantoin hos hunder med urinveisinfeksjon for effektiv behandling i nåtid og fremtid.

Hundens personlighet ut ifra et atferdspespektiv – utvikling av en ny modell

(2-årig prosjekt)

Eva Sandberg og Kenth Svartberg, Sveriges lantbruksuniversitet

Data fra blant annet «Mentalbeskrivning Hund» (MH) og «Beteende- och Personlighetsbeskrivning Hund» (BPH) samt fysiologiske data vil i dette prosjektet bli sammenlignet for å utvikle en modell for hundens personlighet. Modellen kan brukes til å identifisere personlighetstyper hos hunder, noe som øker betingelsene for individuell tilpasning og atferdsorientert hundeavl, noe som kan føre til mer velstående og velfungerende hunder. Resultatene kan ha stor betydning i forskningsområder som genetikk og velferd.

Urinpeptidomik for tidlig diagnostisering av kronisk nyresykdom hos katt

(2-årig prosjekt)

Cecilia Tegner, Sveriges lantbruksuniversitet

Kronisk nyresykdom (CKD) er kattens vanligste sykdom. Sykdommen er uhelbredelig og dens konsekvenser forårsaker lidelse hos et stort antall eldre katter.

I dag er det ingen mulighet for å diagnostisere sykdommen på et tidlig tidspunkt, før nyrene blir irreversibelt skadet. Gjennom CE-MS-metoden er målet med prosjektet å identifisere proteinmønstre i urinen som er diagnostiske for tidlig CKD. På sikt vil tidlig diagnose muliggjøre videre forskning om fremtidige behandlingsalternativer for CKD hos katter.

Nytt syn på degenerasjon av mellomvirvelskiver hos unge voksne dachser med MRI

(1-årig prosjekt)

Any Lappalainen, University of Helsinki

Formålet med studien er å undersøke om, som det er blitt hevdet historisk, at alle ryggradsskiver (skiver) fra to år gamle dachshunder er degenererte, og hvordan dette korrelerer med forkalkning av røntgenplater og 12-FGF4-genstatus.

Ryggene til unge voksne dachs blir skannet med et magnetisk resonans (MRI)-kamera, og røntgen blir tatt. MR-bilder registrerer kvaliteten på hver bruskplate, samt antall og graden av forkalkede plater fra røntgenbildene.

Hvordan påvirkes utskillelsen av kjemiske stoffer i urinen ved kronisk nyresykdom

(1-årig prosjekt)

Inger Lilliehöök, Sveriges lantbruksuniversitet

Et vanlig problem hos hunder er økt tørst, som kan være forårsaket av mange forskjellige sykdommer.

I denne studien er det planlagt å undersøke og sammenligne konsentrasjonen av biokjemiske stoffer i urinen til friske hunder, hunder med kronisk nyresykdom og hunder med økt tørst (polydipsia) av andre årsaker. Hensikten med studien er å identifisere verdien av bruken av disse stoffene som diagnostiske markører i urinen i undersøkelsen av hunder med polydipsi og å oppdage kronisk nyresykdom på et tidlig stadium.

Forgiftning gjennom alfakloralose hos katter. Klinikk, prognostiske markører og behandling

(3-årig prosjekt)

Sandra Lundgren, Sveriges lantbruksuniversitet

Alfakloralose er et giftig stoff som har blitt brukt siden 1900-tallet som et plantevernmiddel mot gnagere både internasjonalt og nasjonalt.

Musegift som inneholder dette stoffet ble også godkjent i 2013 for allmennheten i EU-land, inkludert Sverige. Høsten 2019 bemerket veterinærene en kraftig økning i antall tilfeller av akutt og alvorlig syke utekatter som ble mistenkt for å være forgiftet av inntak av gnagere under oppholdet. Denne prospektive studien beskriver og evaluerer serumnivåer av alfakloralose og det kliniske forløpet over tid hos katter forgiftet av museforgiftet alfakloralose. Prosjektet har som mål å gi veterinærer et vitenskapelig grunnlag for raskt å stille en diagnose og vurdere prognosen for den enkelte katten. Studien evaluerer også den mulige effekten av behandling med fettløsningen Intralipid.

Inflammatorisk respons og søvnrelatert respiratorisk lidelse hos hunder

(2-årig prosjekt)

Iida Niinikoski, University of Helsinki

Hunderaser med kort nese har blitt beskrevet som naturlige dyremodeller for obstruktiv søvnapné (OSA), den vanligste formen for søvnforstyrrelse (SDB) hos mennesker. Hos mennesker er OSA forbundet med betennelse i lav grad og redusert overlevelse. Svært lite er kjent om SDB, dens natur og utbredelse hos hunder. Prosjektet vil bruke en ny søvnapnékrage (Collar X) for enkel diagnose av SDB hos hunder. Blodprøver vil bli analysert for å oppdage mulig lavgradig betennelse.