Den første sprøyten

Først vil hunden eller katten få et sprøytestikk av veterinæren slik at den sovner. Ofte blir sprøyten satt under huden i nakkeskinnet. Dette er ikke noe som gjør spesielt vondt, men det kan svi litt. De fleste dyr kan derfor skvette litt av dette.

I sprøyten er det som oftest sterke smertestillende og beroligende. Det tar normalt ca. 10-15 minutter fra dyret har fått stikket til dyret sovner, men dette kan varier noe. Noen ganger vil veterinæren gi mer beroligende etter at dyret har blitt trøtt. 

Kvalme

Det er vanlig at både hunder og katter kan bli kvalme av den første sprøyten. Endel kaster også opp, spesielt dersom magen er full av mat. Om du ønsker å minske sannsynligheten for at dyret ditt kaster opp, kan du la være å gi mat de siste åtte timene.

Det er viktig å vite at kvalmen kommer først etter at medisinene har begynt å virke, og dyret selv derfor ikke bryr seg om dette.

Sover med øynene åpne

I tiden mens hunden eller katten sovner er det mange dyreeiere som ønsker å klappe, kose og si fine ting til dyret. Veterinæren vil da ofte trekke seg litt tilbake slik at du/dere får denne tiden i fred sammen med dyret.

Det kan være lurt å vite på forhånd at når dyret har sovnet, vil øynene være åpne. Dette er fordi musklene i øyelokkene slapper helt av.

Den siste sprøyten

Når dyret har sovnet helt, vil veterinæren gi den siste dosen. Denne gis som oftest intravenøst via et veneflon på beinet, eller som et stikk direkte inn i et stort kar eller hjertet. Dyret vil dø raskt etter at denne dosen er gitt. Noen kan puste dypere og dypere før de slutter helt.

Etter at hjertet har sluttet å slå og dyret er dødt, vil noen dyr få kroppslige reaksjoner. Noen kan bevege på et bein, tisse eller ha avføring. Dette er ting som skjer ettersom alle muskler i kroppen gir slipp. Det er også vanlig at dyret kan få noen ukontrollerte pust. Både dyr og mennesker har en innebygd refleks som gjør at vi fortsetter å puste noen få pust også rett etter død. Det er derfor lurt å være litt forberedt på at dette kan skje.

Helt til slutt vil veterinæren lytte på dyret med stetoskop som en ekstra sikkerhet for å konstatere at dyret er dødt. Noen ganger gjør veterinæren dette etter at eier har gått, så ikke bli urolig dersom du ikke ser at dette skjer.

Tenk igjennom på forhånd

Det er mange praktiske ting som du må tenke igjennom og ta stilling til før, under og etter avlivningen. Her kan du lese mer om dette slik at du kan forberede deg så godt det lar seg gjøre.

  • Tenk på hvor du ønsker at avlivingen skal skje. Er det en spesiell dyrlege eller klinikk du ønsker? Du kan også undersøke om det er mulig å få en veterinær til å utføre en hjemmeavliving der du bor hvis du foretrekker dette, eller om det kan være det beste for dyret ditt.
  • Hvis dyret ditt er redd for å være hos veterinæren, kan du undersøke på forhånd om veterinæren har mulighet til å gi den første sprøyten ute i bilen, eller på parkeringsplassen.
  • Noen ønsker å ha litt av dyrets pels eller poteavtrykk som et minne. Det kan ofte være lurt å ta dette på forhånd da det på selve avlivingsdagen kan være mye å tenke på. Det er også mulig å spørre veterinæren om å få klippe av litt pels etter at dyret har sovnet.
  • Mange lurer på om de kan gi mat til dyret sitt før avlivingen. Årsaken til at mange råder til å faste dyret, er at de ofte blir kvalme av den første sprøyten dersom de har mye mat i magen. Dersom du ønsker å unngå at dyret kaster opp, kan det være lurt å faste dyret på forhånd da dette minker sannsynligheten. Dersom du har et matglad dyr og ønsker å kunne la dyret få alt den skulle ønske den siste tiden, gjør det ingenting, men vær gjerne litt forberedt på at det kan komme opp igjen.
  • Tenk igjennom hvem som skal være med på avlivningen.
  • Hvor mye ønsker du å være med på? Noen ønsker å være med på alt, mens andre ikke orker eller klarer dette. Det er mulighet til å være med til dyret har sovnet, for så å ikke bli med på den siste sprøyten. Noen ønsker å komme inn og se dyret etterpå, mens andre ikke ønsker dette. Her er det ingen regler. Det du føler at er riktig for deg, er det som er det riktige valget. Hvor mye du velger å være med på sier ikke noe om hvor glad du er i dyret.
  • Noen ønsker å ta med yndlingssengen, teppe eller buret slik at dyret kan sovne i eller på noe mykt og kjent. Katter føler seg ofte trygge i transportburet etter at det første stikket er gitt. Mange ønsker derfor å la katten få sovne der. Det er dessverre ikke mulig å kremere dyret i tepper, senger eller lignende, da de fleste tekstiler ikke er av brennbart materiale.
  • Du kan gjerne ta med godbiter som dyret kan få i tiden før og under det første stikket, men vært litt forberedt på at det kan komme opp igjen. Et tips kan være å bruke for eksempel en leverposteiboks, eller noe annet som dyret liker og kan slikke på, som avledning når det første stikket settes.
  • Tenk gjerne igjennom hva du ønsker at skal skje med dyret etterpå. Det vanligste er at veterinæren beholder dyret og leverer til godkjent kremeringsbyrå for dyr. Det er da mulighet til å få asken tilbake i etterkant, såkalt separat kremering. Det finnes ulike urner du kan velge å få dyret hjem i. Det finnes både urner til å ha på hylla eller nedbrytbare urner som trygt kan graves ned. Noen byråer tilbyr også askesmykker eller andre minnesmerker. Dersom du ikke ønsker å få noe tilbake etterpå, vil dyret kremeres sammen med andre dyr. Dette kalles felleskremering. Dersom du ønsker å grave ned dyret ditt for eksempel i hagen, er det viktig at du på forhånd sjekker med kommunen hvilke regler som gjelder for nedgraving av kjæledyr der du bor. Tenk også igjennom hvordan du skal transportere og eventuelt oppbevare dyret frem til du kan begrave det.
  • Vi vet at tiden etterpå ofte er vond og det føles tomt uten hunden eller katten din. Ta derfor gjerne kontakt med noen som kan være der for deg i tiden etterpå. Rydd kalenderen på forhånd, dersom du vet at du og dine vil ha behov for ro disse dagene.

Til deg som har flere dyr

Dyr har en utrolig god luktesans. De vil derfor ofte skjønne at vennen er syk, lenge før vi mennesker oppdager dette.

Dersom du ønsker å gjøre noe for at dyret hjemme skal forstå, kan du ta med et teppe eller liknende på avlivingen. Ta så dette med tilbake til den andre etterpå.

Dersom du har en hjemmeavliving er det mulighet for å slippe det andre dyret inn etter avlivingen, så kan dyret selv bestemme om den vil bort og snuse på sin døde venn eller ikke.

Dyret som skal avlives trenger ro og fred, så generelt sett anbefales det ikke å ta med et annet dyr på selve avlivingen.

Dersom du har forsikring i Agria, ta kontakt med oss for informasjon og veiledning vedrørende ditt dyrs forsikring og dokumentasjonskrav.