Vanlige sykdommer hos papegøyer

Her kan du lese om de vanligste sykdommene hos papegøyer.

Diare

Av og til ser dyreeier at fuglens avføring inneholder mer væske enn normalt og tyder dette som diare. Egentlig så er dette at fuglen tisser mer enn den pleier. Økt urinering kan komme av flere årsaker, alt fra stress, transport, nye husdyr i hjemmet til sykdom som problemer med lever, nyrer, ubalanse i blodsukker eller en form for infeksjonssykdom.

Luftveissykdommer

Ulike former for luftveissykdommer er vanlig. Det kan være alt fra nysing og rennende nese til mer alvorlige symptomer som endret pust og forandring i stemmen.

Mange luftveissykdommer utvikles som en følge av miljøet fuglen lever i. Tørr luft innendørs kombinert med mangel på A-vitamin leder til tørre og irriterte slimhinner. Dersom man fôrer med frøblanding kan fuglen få mangel på A-vitamin. At fuglen også blir sittende med nebb og nese nedi en støvete fôrskål samtidig som frøene kanskje er av dårlig kvalitet (forurenset med muggsporer) kan lede til økt risiko for at neseborene tettes igjen samt at den drar muggsporer ned i lungene.

En fugl med en eller annen type av luftveisproblem bør alltid undersøkes av veterinær. Det første en bør gjøre hjemme er å øke luftfuktigheten rundt fuglen.

Fjærplukking

Den vanligste årsaken til at eiere oppsøker veterinær er at fuglen har begynt å plukke av seg fjærene. Årsaken til dette kan være flere. Det kan være en følge av ulike sykdommer som forårsaker kløe eller smerte et eller annet sted på kroppen. Det er imidlertid mer vanlig at fuglen begynner med det på grunn av at den er nervøs eller kjeder seg. Fuglen er et intelligent dyr som tvinges til å leve i et kunstig miljø. Dette fører til at det er en rekke naturlige instinkter og oppførsel som aldri får sjansen til å utvikle seg. For fuglen kan dette oppleves frustrerende, som igjen fører til fjærplukking. Eksempler på årsaker kan være for mye sitting i buret uten å komme ut for å røre på seg, for lite variasjon i miljøberiking som leker, sjalusi på matmor/fars partner, et barn i familien eller et annet husdyr.

Så fort en papegøye begynner å plukke fjærene sine bør den undersøkes grundig for å eliminere en eventuelt bakenforliggende sykdom. En fugl som har plukket seg i mer enn seks måneder pleier å fortsette å plukke, selv om den bakenforliggende årsaken rettes på. Man bør altså aldri vente for å se om det går over av seg selv.

Leggenød og kronisk eggelegging

Mange hunnfugler, særlig hos de mindre artene som undulat, kanarifugl, nymfeparakitt og dvergpapegøye, har lett for å begynne å legge egg. Dersom dyreeieren setter inn en redekasse i buret vil dette nesten alltid resultere i eggelegging, til og med hos hunner som lever alene. Men selv uten en redekasse tilgjengelig er det mange hunner som allikevel begynner å legge egg. Verpehøns får ekstra tilskudd av kalk og proteiner for å bygge opp næringsinnholdet i egget. Selskapsfugler fôres ikke på samme måte og eggeleggingen leder derfor ofte til mange ulike helseproblemer.

Svakere skjelett

En hunnfugl som ikke får ekstra kalk vil sakte men sikkert få kalkmangel som vil føre til skjørere skjelett som igjen kan føre til benbrudd. Muskulaturen blir også svakere slik at hunnen ikke orker å presse ut egget. Det er dette som kalles leggenød. En fugl som ikke klarer å legge egget sitt vil raskt bli svakere og kan dø. Kontakte derfor alltid veterinær ved tegn på leggenød. Noen ganger kan man få ut egget ved medisinsk behandling, men av og til må fuglen i narkose slik at man kan massere ut egget.

Kronisk eggelegging

En hunnfugl som klarer å legge egg selv og ikke er fornøyd med et lite kull, men fortsetter å legge egg etter egg, vil bli gradvis svakere. Hun risikerer å få spontane benbrudd, få leggenød og andre sykdommer da hennes immunforsvar blir nedsatt.

Å få henne til å slutte å legge egg er vanskelig. Man kan forsøke å endre på antallet lyse og mørke timer for å innbille henne at det har blitt vinter. Ofte må hormonbehandling til, alternativt å kastrere henne kirurgisk. Ta kontakt med en fuglekyndig veterinær for å rådføre deg. 

Overvekt

Overvekt er et meget vanlig problem hos burfugler, fremfor alt undulater. Mange fugler lever et relativt stillesittende liv. De fleste har også et fettrikt kosthold på grunn av ensidig frødiett. Etter hvert vil dette føre til små fettansamlinger eller fettkuler (lipomer) oftest over brystet og over magen. Jo tykkere fuglen blir, jo mindre vil den røre på seg og bli enda tykkere. Overvekt fører ofte til at den får vanskeligheter med å fly og dermed kræsje samt at de kan få problemer med å få ut avføringen normalt.

Overvekt kan også føre til mer alvorlige sykdommer som fettlever. Dette innebærer en nedsatt leverfunksjon på grunn av ansamling av fett i leveren. Dette igjen kan føre til at nebbet vokser fortere og at fuglen blir mer mottagelig for stress. Dersom tilstanden ikke behandles, så fører det til en alt for tidlig død.

Lammelse

Det er ikke uvanlig at undulater plutselig får vanskeligheter med å bevege det ene benet. De klarer ikke å gripe med tærne og det kan henge slapt ned. Den absolutt vanligste årsaken til dette er at fuglen har en svulst i bukhulen, vanligvis i nyrene eller i kjønnsorganene. Svulsten trykker så på nerven til det slappe benet. Som oftest er det dessverre ingen behandling for dette.

Liker? 0 av 1 likte , 0 i rangeringer