Stell og pleie av sumpskilpadder

Kinesisk Trekjølskilpadde

Sumpskilpadder lever vilt i hele verden i områder med varmt klima. Spesielt i tropiske og subtropiske områder. De finnes i forskjellige omgivelser: Alt fra dammer, kjern og små vann med tett vegetasjon, til store vann, innsjøer og ute ved havet.

Alle sumpskilpadder har noen fellestrekk, som for eksempel svømmeføtter. En del har også utviklet spesielle trekk som tilpasning til det miljøet de lever i. Går man til anskaffelse av en sumpskilpadde er det derfor viktig å sette seg inn i hvilke omgivelser dyret stammer fra og hvilken type fôr den skal ha.

Det er kun tre lovlige skilpaddearter i Norge, og veiledningen under gjelder hovedsakelig for kinesisk trekjølskilpadde. 

Fôr

Den vanligste årsaken til sykdom hos sumpskilpadder er, som for alle andre reptiler i fangenskap, en kombinasjon av feilernæring og dårlig hygiene. Unge sumpskilpadder er som regel kjøttetere, men med alderen spiser de mer og mer grønnsaker. Mangelsykdommer oppstår når de fôres utelukkende med grønnsaker eller kun med kjøtt. De kan også få mangelsykdommer dersom de fôres med feil kjøttprodukter.

Sumpskilpadder skal fôres i vann. Men siden fôret skitner til vannet bør den fôres i et eget akvarium så det andre akvariumet holdes rent.

En voksen sumpskilpadde skal alltid ha tilgang til bladgrønt og vannplanter. Romanosalat, frisèesalat, ruccolasalat og løvetannblander er egnet bladgrønt mens andemat, muslingblom og vannhyasint er fine vannplanter og kan med fordel utgjøre en del av grøntfôret. Tre ganger i uken fôres den voksne skilpadden med et egnet tørrfôr av god kvalitet, f.eks. Reptomin. Alternativt kan man gi den en liten rå fisk tre ganger i uken. Fisken må ikke være frosset og serveres hel.

Hurtigvoksende unge skilpadder skal fôres hver dag

Insekter som gresshopper, melormer, meitemark og snegler er snacks som sumpskilpadden setter pris på. Oppbløtt tørrfôr til hund eller katt med lavt fettinnhold kan også brukes. Husk at sumpskilpaddene må ha kalktilskudd i maten sin.

Skilpaddene må ikke få mer mat enn hva de klarer å spise opp. Overfôring øker risikoen for fedme og tilgriser vannet.

Kjøtt og fisk

Med hensyn til kjøttdelen i kosten, skal skilpadden helst fôres med hele dyr. Dette er for at den skal kunne få en så allsidig kost som mulig. Når vi gir hele dyr får den i seg kalk fra skjelettet og vitaminer fra tarmene til byttedyret. Fôr kun bestående av behandlet, rent kjøtt kan derfor gi vitamin- og mineralmangel.

Varier med fiskeslagene du gir. Dersom du fôrer utelukkende med gullfisk eller frossen fisk, kan skilpadden få B-vitaminmangel. Fôres den med for mye fet fisk kan den få E-vitaminmangel og lettere få betennelser.

Tørrfôr

Kalktilskudd er lettest å gi ved å drysse det over tørrfôret. Bløt deretter opp tørrfôret i litt vann og la det stå i 10-15 minutter. Kalken trekker da inn i tørrfôret og risikoen for at den vaskes ut i akvarievannet minsker.

For at ikke kresne skilpadder skal plukke ut de bitene den liker best og la de andre ligge, kan man lage gelè av maten. Du blander da ingredienser og tilskudd som skilpadden skal ha for så å helle gelè (gelatin/husblas) over og la det stivne. Lag gjerne store mengder og skjær i små porsjoner som du fryser ned. Ved å lage en slik gelèkake sikrer du deg at skilpadden får i seg all maten minimerer risikoen for at vitamin- og mineraltilskudd skylles ut i vannet.

Til ekstra kresne skilpadder kan man gjerne bruke ekstra fristende mat, som for eksempel levende fôr, mat med sterk lukt eller mat i klare farger (søtpotet, gulrøtter eller små biter med frukt). Dette kan gis i en tilvenningsperiode eller dersom appetitten er lav i perioder. Skilpadden må så snart som mulig lære å spise sunn mat som beskrevet tidligere.

Vinterdvale

Vinterdvale er en lengre periode med inaktivitet kombinert med et kraftig nedsatt stoffskifte. Disse forandringene gjør det mulig for dyret å overleve i perioder hvor levevilkårene i dens omgivelser blir for harde. I naturen graver skilpaddene seg ned i bunmen av vann og dammer i vintermånedene.

I fangenskap derimot vil vi helst unngå at skilpaddene går i dvale med mindre vi er helt sikre på at de er friske og raske. De fleste sumpskilpadder i fangenskap har godt av å være våkne hele året rundt. Det eneste tilfelle hvor vinterdvale kan være nødvendig på skilpadder i fangenskap, er hvis man ønsker at de skal formere seg.

Dersom skilpadden blir utsatt for kjøligere temperaturer om vinteren kan den gå i en såkalt ”halvdvale”. Dette er en farlig tilstand som man må prøve å unngå. Dersom skilpadden havner i en slik tilstand vil stoffskiftet fremdeles fungere som normalt, og resultatet blir at skilpadden sakte men sikkert sulter i hjel.

Formering

Hannen er generelt mindre enn hunnene og har kloakk som sitter lengre fra bukskallets kant enn hunnens. Hannens hale er ofte ganske bred ved basen og lengre enn hunnens hale som er kort og trekantet. Hos noen arter har også hannen lengre klør på forbenene enn hunnen.

Skilpadder blir som regel kjønnsmodne når de er 5-7 år gamle. Noen arter formerer deg villig i fangenskap dersom forholdene legges til rette for det. Eggene ruges ut nedgravd i 2,5–5 cm sand eller leire, ved 24-29 graders varme. Det er viktig at eggene ikke flyttes under utrugingen som tar ca. 65-140 dager avhengig av art og syklus.

En hunnskilpadde kan legge egg selv om den ikke lever sammen med enn hann. Når hunnskilpadden bærer egg slutter hun ofte og spise. Mot slutten av drektigheten blir hun gjerne rastløs og forsøker å grave forskjellige steder. Det er derfor viktig at hun har tilgang til et område med lett fuktet sand/jordblanding hvor hun kan legge eggene.

 

Liker? 1 av 1 likte , 5 i rangeringer