Kjele- og biteaggresjon

Når eieren blir angrepet og bitt av katten sin, skjer angrepet i blant helt uprovosert og uventet. Det finnes mange ulike forklaringer til adferden. En viktig faktor er hvor nær relasjon til mennesker katten har hatt under oppveksten.

En forklaring er at voksne katter – også kastrater – svarer seksuelt på våre klapp, spesielt over ryggen og haleroten. Et slikt utfall fra kattens side er alltid en naturlig reaksjon og ikke et tegn på dårlig lynne.

Lite menneskelig kontakt

En annen forklaring kan være at katten ikke har hatt tilstrekkelig menneskelig kontakt under kattens viktigeste sosialiseringsperiode, som er mellom den andre og syvende leveuken. Har det vært lite kontakt, eller ingenting i det hele tatt, kan katten reagere aggressivt på en intensiv eierkontakt senere i livet. Årsaken kan altså finnes i kattens fortid og dens tidligere erfaringer av mennesker.

Katter som under sin sosialiseringsperiode har blitt tatt opp og hatt nærkontakt med mennesker har ofte en høyere toleranseterskel og viser sjelden aggresjon. Andre katter som har hatt lite menneskekontakt reagerer aggressivt bare noen få minutter etter at man har kost med den. Katten kan ved slike plutselige angrep ha en direkte assosiasjon til en tidligere ubehagelig opplevelse. Eksempelvis kan noen først ha kost med kattungen og deretter tatt tak i den og holdt den fast. Følgen blir da at den voksne katten kan oppfatte en kjelen hånd som en plutselig trussel, så katten begynner å sloss for livet.

Føler seg truet og fanget

Ytterligere en forklaring kan være at den voksne katten går tilbake til ”barnestadiet”, da den ble kost med av mammaen sin. I voksen alder kan den ligge avslappet i kneet og nyte eierens moderlige klapping, men når deretter et punkt der den voksne bevisstheten tar over kontrollen, og katten føler seg truet og fanget.

Det føles naturligvis merkelig for eieren når dette ofte skjer samtidig som eieren kjeler med katten sin. Katten har da rolig og fornøyd ligget i kneet en stund for deretter plutselig snu seg rundt og bite den hånden som har klappet den. Hånden oppfattes nå som en potensiell trussel. Å bli holdt fast kan av katten tolkes som at den må kjempe for livet for å komme løs. Når kjælingen blir for intensiv havner en del katter i konflikt. Handlingen oppleves både nytende og truende samtidig, og katten snur seg og biter. Dermed desarmeres den spenningen som har oppstått. Dette kalles for kjele- og biteaggresjon.

"Frys til"

Katten tar som oftest tak i armen, sparker og klorer samtidig som den virker forvirret og desorientert. Som svar på et bitt skriker ofte eieren til og trekker bort hånden. Under disse lyd- og bevegelsestilstander forandres kattens sinne fra en eventuell parringsadferd til en rovdyrsadferd, altså fra bitt til spising. Katten klamrer seg deretter fast til hånden og begynner på alvor å bore inn klørne og biter. Det beste man kan gjøre i en slik situasjon er å ”fryse”, det vil si være helt stille selv om det ikke er så fristende. Når katten ikke lenger møter motstand trekkes pupillene sammen og kjeven slapper av. Katten blir deretter totalt uengasjert og tillater eieren å trekke tilbake hånden, noe som bør skje meget langsomt og forsiktig. Vanligvis hopper katten deretter ned og springer avgårde i panikk eller setter seg ned og vasker seg frenetisk.

Gradvis øke kosestunden

Ulike katter har ulik toleranseterskel for denne adferden. Man får lære seg hvor mange ganger og hvor lenge man kan klappe en katt over ryggen før den ”eksploderer” og så slutte i tide. Når man vet hvor mange klapp man kan gi før kattens adferd forandres kan man gradvis heve kattens toleranseterskel ved å øke på kosestunden og avslutte straks før katten hugger til. Man skal da aldri holde fast katten, men la den hoppe ned når den vil.

Liker? 24 av 29 likte , 4,1 i rangeringer