En enstøing

Kattens immunforsvar er ikke tilpasset for å leve i flokk, og derfor blir katter som lever sammen med mange andre katter oftere syke. For en oppdretter som iblant har fremmede katter hjemme, eller låner ut sine katter til avl, er risikoen også større for å få inn smitte fra andre dyr.

Miljøet er viktig

Hygienen og ventilasjonen må være god for at katten skal holde seg frisk. Et eksempel er kattedoen som katten gjør fra seg i. Hvis den ikke renses ofte nok, tørker avføringen og støv kan virvle opp i kattens pels. Støvet kan inneholde virus som katten senere får i seg når den vasker pelsen.

Symptomfrie smittebærere

En katt som bærer på virus trenger ikke å bli syk. Det er nemlig immunforsvaret som ”bestemmer” om sykdommen utvikles eller ikke. Immunforsvaret skal være så bra at katten ikke får noen symptomer fra sine virus. En katt kan altså selv være helt frisk, men allikevel spre virussmitte.

Bidragsgivende grunner

Medfødte defekter i immunforsvaret, individuell motstandskraft og andre pågående sykdommer er også vesentlige for om katten blir syk eller ikke. Symptomer på en sykdom viser seg på det stedet på kroppen der viruset har gjort mest skade.

Antikropper fra vaksine og mammaen

Kattungene får antikropper mot forskjellige sykdommer fra sin mamma når de dier. Ved 8-9 ukers alder fyller man også på med antikropper gjennom å vaksinere katten. Grunnvaksinasjonen repeteres etter 3-4 uker, ved ett års alder og deretter i følge din veterinærs anbefalinger.

Virussykdommene du alltid skal vaksinere din katt mot er: Parvo/kattepest og katteinfluensa.