Hundens ører

Hundens ytterøre kan ses på som hundens høretelefoner. Her forteller vi mer om hundens hørsel og variasjonene som finnes blant hundeørene.

Det virker ofte som om hundens nese og ører har vanskelig for å koble ut eller i det minste har lett for å bli aktivert – de er stort sett i aktiv tjeneste. En sovende hund våkner lett av lukten av en pølsebit. På samme måte kan man observere hvordan ørene til den tilsynelatende dypt sovende hunden hele tiden analyserer omgivelsene. Ørene spisses og hunden er rask på beina om en lyd betyr fare eller en sterk attraksjon.

Evne til å lokalisere lydkilder

Hundens evner til å lokalisere lydkilder har vist seg å være stor. Hundens ytterører er bevegelige, og uanhengige av hverandre. Det gjør at evnen til å fange opp lydbølger er meget god. Når hunden har adressert en lyd sikter den inn ørene slik at den nås i samme styrke. Hunden orienterer seg da automatisk med nesen og øynene mot lydkilden og man kan tydelig se på hunden hvordan den fikserer omgivelsen for å finne kilden til lyden med flere sanser.

Om hunden klarer å se kilden til lyden og om dens nysgjerrighet og jaktlyst er trigget, begynner hunden ofte å legge hode på skakke i ulike vinkler til den ene eller andre siden for å fange opp ytterligere informasjon om kilden. Med denne prosessen kan hunden bestemme både retning og til en viss grad avstanden til lyden. Ulver, hunder og rever benytter seg av denne teknikken da de fanger smågnagere i undervegetasjonen eller under snøen. Den vellykkede jakten avsluttes med det klassiske søkhoppet og viser hvor pålitelig søkemetoden fungerer for jakt.

I ett forsøk ble en hund plassers i sentrum av en sirkel og gradvis blir flere lydkilder plassert ut rundt hunden i sirkelens periferi. Hunden klarte å lokalisere 60 ulike kilder, der mennesker i tilsvarende setting kunne lokaliserte 16.

Ørevariasjoner

Ulvens oppstående ører, som tilbyr en vidåpen inngang til lyder, har under domestiseringen og avlsarbeid forandret karakter hos mange raser. Det finnes varianter alt fra jämthundens oppstående ører til tunge hengende ører hos en basset hound. Det virker åpenbart at de hundene som har ytterører som lokk over øregangen skulle ha dårligere evne å både høre og lokalisere lydkilder. Merkelig nok har man ikke kunne påvise noen forskjell i følsomheten når det gjelder evnen til å høre mellom ulike raser og ulike typer av ører!

Studerer man utseende på hunder med ulike arbeidsoppgaver ser man at de drivende hundene med nesen i bakken er utstyrt med hengende ører. Og de rasene som er mer avhenging av alle sine sanser i sitt arbeid har stående ører, som f.eks. elghunder. Isolerer de hengende ørene hørselen på en måte slik at hunden tvinges til å stole mer på nesen sin?

Hadde det da ikke vært enda bedre om ørene var så store og hengende at de til og med dekket øynene for ikke å distrahere en skikkelig sporspesialist? Dette høres jo dumt ut, men se hvordan en blodhund ser ut under arbeid!  Forekomsten av de mange utmerkede sporhundene med stående ører ødelegger likevel ”avskjermingsteorien”.

Liker? 3 av 3 likte , 5 i rangeringer