Den gamle hunden

Når en hund blir gammel og aldres kan den forandre seg gradvis både psykisk og fysisk. Som hundeeier er vi ansvarlige for at hunden lever et verdig liv helt til siste stund.

Sinnesorganenes forandring

Bortsett fra at hjernevirksomheten blir nedsatt så forverres også de organer som skal forse hjernen med informasjon om omverden. Den aldrende hunden kan få nedsatt hørsel og hører ikke høyere lyder på samme måte som i yngre år. En del gamle hunder kan miste hørselen helt. Også synet blir dårligere alt ettersom linsen mister sin elastisitet. Smakssinnet og luktesinnet påvirkes også av stigende alder, selv om akkurat luktesinnet virker å være det som henger med lengst.

Hvis hunden ikke ser og hører sin omgivelse og kanskje ikke heller får samme hjelp som tidligere av luktesinnet, så er det ikke så rart at den kan bli usikker i visse situasjoner. Hunden kan reagere med å vise redsel eller aggressivitet. For den gamle aldrende hunden blir det derfor mer og mer viktig med et livsmønster som baseres på daglige vaner. Hunden skal kunne kjenne ro og harmoni slik at den kan få den avslappende hvilen som en aldrende kropp trenger.

Når hunden ikke kjenner igjen sin egen kroppsfunksjon er det naturlig at den søker trygghet og stabilitet i den egne flokken. Som ansvarsfull flokkleder skal vi passe på at hunden får akkurat den ordnede tilværelsen som den trenger, og får mulighet til å dra ned på tempoet når kroppen sier ifra.

Orken forsvinner

Det at hunden ikke orker like mye som i unge dager kommer av fysiske årsaker. Hunder rammes ikke av åreforkalkning som vi mennesker gjør. Hundene er relativt forskånet fra fettavleiringer, men får derimot andre typer av aldersrelaterte karforandringer som leder til dårligere blodforsørgelse til hjertet.

Hos hunden pleier ikke hjerteproblemene å komme i anfall, det er heller slik at den nedsatte hjertefunksjonen gjør hundens fysikk svakere. Dermed orker ikke hundens kropp like mye som den gjorde i yngre dager.

Den uunnvikelige slutten

Når man velger å la en hund bli en del av familien så tar man også på seg ansvaret for å passe på at hunden har et så bra liv som mulig i alle livsstadiene. Til det ansvaret hører det også med å passe på at hunden får en verdig avslutning på livet sitt.

Å være bevisst på hvordan hunden forandres på grunn av alderen kan bidra til øket forståelse for hundens behov og eventuelle atferdsforandringer.  Dette gjør at vi kan nyte av tiden sammen med den gamle hunden på en mer avslappet måte.

At vi vet hvordan hunden påvirkes fysisk kan gjøre at vi lettere kan forberede oss for den uunnvikelige slutten. Hvor vanskelig det enn kan være så er det vårt ansvar og vår skyldighet som hundeeier å gi hunden en smertefri og verdig avslutning på livet.

Å ta den vanskelige avgjørelsen

Når hunden ikke lenger har livskvalitet er det på tide å ta den siste avgjørelsen. Hva dette innebærer kan naturligvis variere fra hund til hund. Hvis hunden er alvorlig syk og ikke kan bli frisk, så bør avgjørelsen om avliving tas.

Vi må ikke glemme at hunden må få en verdig avslutning. Når hunden ikke lenger klarer å regulere tarm og blære, eller når hele bakparten svikter under lufteturen rundt kvarteret, da har hunden ikke lenger et verdig liv. Ofte er det lettere å ta hjelp av veterinær for å klare å ta avgjørelsen om avliving.

Fakta hentet fra Svenske kennelklubbens brosjyre "Den gamla hunden".

Liker? 5 av 5 likte , 5 i rangeringer