Liss-Marie Langborg om paring, drektighet og fødsel

Veterinær Liss-Marie Langborg holdt denne uken en populær forelesning for 120 oppdrettere etter innbydelse fra Agria Djurförsäkring, Lupus Foder og Aptus Produkter. Liss-Marie arbeider som overveterinær i reproduksjon på regionsykehuset Strømsholm, er spesialist på hunders og katters sykdommer og har AI-kompetanse.

Forelesningen begynte med løpetiden og dekker alle områdene via drektigheten til selve fødselen. Liss-Marie får blant annet spørsmål om stille løpetid, og hun forklarer at det slett ikke er noe unormalt med det.

– Egentlig er det bare vi mennesker som synes det er problematisk med tisper som ikke blør under løpetiden, fordi vi gjerne vil være med og planlegge en paring. Men i dag har vi jo blodprøver som kan avgjøre når tiden er inne, sier hun.

Liss-Marie mener at svake løpetider, det vil si tisper som ikke slipper til, er et mye større problem i dag, siden det avviket er arvelig.

Når i løpetiden en tispe skal pares, er også arvelig. Optimal paringstid er når eggene er modnet, eller med andre ord befruktningsdyktige, noe som skjer rundt tre døgn etter eggløsningen. Vanligvis får en tispe eggløsning ved hver løpetid, og progesteronnivået har på det tidspunktet verdien 15.

Finne nøyaktig tidspunkt

– Hvis tispen skal insemineres, er det viktig å finne nøyaktig riktig tidspunkt siden spermiene ikke har like stor overlevelsesgrad ved inseminering. Progesteronverdien hos tispen bør da ligge på 50-80.

Hvor raskt progesteronverdien stiger, varierer fra tispe til tispe. Før verdien har nådd ti, varierer det svært mye.

– Så lenge tispen ligger under 10, aner man ikke når verdien vil begynne å stige, men etter eggløsningen sier man at progesteronverdien statistisk sett fordobles hvert døgn for gjennomsnittstisper.

Som de fleste oppdrettere sikkert vet, går tispen drektig i 63 døgn (+/- 3 døgn). Noe man i blant glemmer er at denne tiden gjelder fra eggløsningen.

– Hvis man har paret 3 døgn for tidlig, det vil si før eggløsningen, blir drektighetstiden 66 døgn, forklarer Liss-Marie.

Kan variere

Men drektighetstiden kan også variere avhengig av kullstørrelse, rase og eventuell arvelighet (det finnes imidlertid ingen studier på nettopp arvelighet).

Frem til dag 35 i drektigheten dannes alle valpens organer. Dette er derfor en svært følsom periode. Det er i de siste tre ukene at tilveksten hos valpene er størst, og da må foringen av tispen endres.

– Start gjerne med et valpefôr slik at tispen får mye energi, men husk også at hun ikke skal bli fet.

Liss-Marie anbefaler også at alle oppdrettere vaksinerer tispen og gir henne ormekur før paringen.

– Hvis hun må vaksineres under selve drektigheten, skal det gjøres med ”død” vaksine.

Varierende kroppstemperatur

I den siste drektighetsuken vil kroppstemperaturen variere fordi valpene utsondrer kortison og tispen utsondrer prostaglandin, i pulser. Variasjonene kan bidra til mindre appetitt.

– Når det er ett døgn igjen til fødsel, synker temperaturen 1-3 grader under normaltemperaturen. På små hunder kan det innebære at den synker helt ned til 35 grader, mens den på store hunder synker til rundt 37. Når temperaturen er normal igjen, starter fødselen.

Når tispen har presset valpen hele veien ut i skjeden, blir riene sterkere fordi trykkpunkter i skjedetaket stimuleres. Så lenge valpene er inni moren, har de det stort sett ganske bra, for da har de tilgang til både oksygen og blod. Det er overgangen som er det vanskelige for en svak valp. 60 prosent av alle valper fødes fremlengs, og 40 prosent fødes baklengs.

– Det å fødes baklengs er i og for seg ikke farlig for valpen, men den kveles raskt om den blir hengende over bekkenkanten med hodet igjen inne. Når navlestrengen klemmes av, begynner valpen nemlig å puste. Hvis valpen fremdeles er i hinnen, er det imidlertid ikke like travelt.

Forløsningsproblemer

I løpet av 2009 hadde 16 prosent av alle drektige tisper forløsningsproblemer, og 64 prosent av disse fikk keisersnitt, viser statistikk fra Agria dyreforsikring.

– Rundt 75 prosent skyldes svake rier hos moren, noe som er arvelig. 25 prosent skyldes feil leie og misdannelser blant valpene, forteller Liss-Marie.

Hunderase, stor utvidet livmor, lite kull av storvokst rase eller døde foster som ikke hjelper til med å fødes og dermed fungerer som en propp ved at de ikke vrir seg i riktig posisjon med magen nedover, gir også økt risiko for problemer.

– Det finnes også en komplikasjon som kalles hydramnion, noe som innebærer for mye fostervann. Livmoren blir da så utvidet at den ikke kan trekke seg sammen, og tispen må få keisersnitt.

Det er alltid vanskelig å avgjøre hva som er normalt og unormalt ved en valpefødsel.

– Hvis det har gått mer enn fire timer siden vannet gikk eller den siste valpen kom, uten at noe skjer, er det på tide å gjøre noe. Man kan for eksempel ta med tispen ut for å springe, gi energi i form av druesukker, eggeplomme, a/d-for osv.

Liss-Marie tipser om at tispen kan få spise i hvert fall noe av etterbyrden fordi den inneholder både jern og hormoner som starter rier og atferd for å ta vare på valpene.

Ring veterinæren før du kjører dit

– Ha da med notater med klokkeslett fra valpingen, slik at du kan svare på alle kontrollspørsmål fra veterinæren.

Noen ganger er det ingen annen mulighet enn å dra til veterinæren. Når man først er der, tas det vanligvis ultralyd ganske umiddelbart for å kontrollere hvordan valpene har det.

– Hjertefrekvensen skal være dobbelt så høy som morens, og det skal ikke finnes noen tarmbevegelser. Ofte tas det også røntgenbilde av tispen for å kontrollere hvordan valpene ligger.

Når valpene vel er ute, gjelder det først og fremst å holde dem varme, for en kald valp spiser ikke. Det er bra å passe på at en svak valp får i seg sukker, gjerne ved å legge litt druesukker på slimhinnene i munnen.

– Nedkjøling og sukkermangel er det som er farligst for små svake valper, avslutter Liss-Marie.
 

Liker? 1 av 2 likte , 2,5 i rangeringer