Vanlige innvollsparasitter hos hest

Hester har alltid parasitter, men en mindre mengde skader likevel ikke dyrets helse. Hesten får med tiden en viss immunitet mot mark og deres skadevirkninger, og derfor skades føll og unghester alvorligere av parasitter enn voksne dyr.

Strongylider

De store og små strongyliderne, såkalte ’blodmark’, er hestens vanligste innvollsmark (Strongylus spp., Cyathostominae). De lever som voksen i hestens tykktarm. Markene legger egg, som kommer ut på beitet med avføringen. De utvikles til larver, som hestene senere får i seg når de beiter.

De fleste parasittlarvene utvikles i løpet av sensommeren/høsten. De kan overvintre på beiteområdet og fortsette å leve i skadelige mengder frem til forsommeren. Larvene til den store blodmarken lever i veggene i de store blodkarene som forsyner tarmen. Skader i i disse blodkarene er en viktig årsak til kolikk. Det kan ta meget lang tid å lege dette.

Den store blodmarken utgjør en mindre del av strongyliderne, og de som forekommer, er små strongylider. Larvene til disse markene går under visse betingelser, som kulde eller tørke, over i en hvilefase i hestens tykktarmsslimhinne og kan leve der i lang tid. Hundretusener hvilende larver kan være i tarmveggen.

Det er en stadig omsetning av marker – nye larver blir voksne når de gamle forsvinner, spontant eller etter markfjerning. Under hvilefasen er larvens stoffskifte så lavt at markmiddel ikke har noen effekt på dem. Det betyr at nye marker som utskiller egg, er der på nytt en viss tid etter hver behandling, uberoende av om hestene blir infisert på nytt eller ikke. Hvilende larver som aktiverer seg selv i løpet av vinteren, kan forårsake kolikk eller alvorlig tarmsykdom. Man mangler effektiv terapi – sykdommen må forebygges!

Spolmark

Spolmark (Parascaris equorum) forekommer oftest hos føll og unghester, og sjelden hos friske, voksne hester. Immunitet utvikles allerede omtrent et halvt år etter infeksjonen. Typiske symptomer er posete, litt rufsete føll.

Marken lever i tynntarmen og produserer rikelig med egg, som kommer ut på beitet med avføringen. Disse eggene blir værende på beitet til neste år og er en smittekilde for neste årgang føll. Å gi føllene et rent beite er således det beste forebyggende tiltaket.

Hestebrems

Hestebrems (Gasterophilus spp.) forekommer stort sett over hele landet bortsett fra lengst i nord. Smittepresset er dog betydelig lavere i dag enn før. Parasitten gir sjelden opphav til kliniske symptomer. Den vanligst forekommende arten legger sine typiske, gulhvite egg på hestens pels på forbeina.

Fluelarvene som opptas via munnen, overvintrer i magesekken til hesten. Larven følger deretter med avføringen ut om våren/forsommeren, forpupper seg i jorden, og rundt tre uker senere er utviklingen fullført. Fluen kan fly minst et par kilometer for å finne hester og deponere egg. Det går derfor ikke an å foreta noen slags sanering av beitet. I små flokker kan man jevnlig skrape bort nylagte flueegg fra pelsen.

Trådorm

Trådorm (Strongyloides westeri) forekommer også allment. Føllene blir infisert via råmelken, og det kan føre til diaré. Symptomene hos føllet debuterer ofte samtidig som hoppen har sin første brunst rundt ni dager etter føllingen.

Immunitet mot marken bygges normalt opp relativt raskt. Eggene til marken utvikles til larver på beitet, hoppen blir infisert, og larvene lagres i vevet ved juret for å infisere neste års føll. Det er ikke aktuelt med noen saneringstiltak av beitet for denne parasitten.

Bendelorm

Bendelorm (Anoplocephala perfoliata) påtreffes ofte i store mengder på slutten av tynntarmen og i blindtarmen, der de av og til forårsaker skader og fordøyelsesforstyrrelser. Parasitten har marklevende midd som mellomverter, og disse tas opp sammen med beitegresset. Bendelorm er påvist hos 65 % av svenske hester. I hvilken utstrekning denne parasitten må kontrolleres, er ikke utredet.

Kilde: Hästbiblioteket, HusdjursSverige

Liker? 0 stemmer, ikke rangert 0 av 0 likte , NaN i rangeringer