Sårskader hos hester

Når hud eller slimhinne skades, oppstår det en sårskade. Man bruker å dele sårskader inn i ulike typer etter hvordan de har oppstått, for eksempel kutt, rifter, stikksår og brannsår.

Hvor alvorlig en skade er, avhenger av hvor den er, hvor omfattende den er og hvor mye det blør. Selv en liten sårskade kan være alvorlig om den har skadet følsomt vev som ledd, seneskjeder, øyne eller andre ting.

Hva er symtomene?

  • Ødelagt hud eller slimhinne
  • Blødning
  • Hevelse
  • Varme
  • Ømhet
  • Tegn på infeksjon - feber og svetting

Hva forårsaker sårskader?

Sårskader oppstår for det meste i vår- og sommersesongen. De kan forårsakes av upassende gjerder som for eksempel piggtråd. Dårlig vedlikeholdte gjerder med hengende tråder som hestene kan sette seg fast i og ødelagte tregjerder med utstikkende spikrer kan også forårsake sårskader. Om gjerdene er så dårlige at hestene kommer seg ut, kan det være mye å skade seg på utenfor gjerdet. Av og til skader hester hverandre med spark og bitt. I stallmiljøet kan for lite plass og upassende innredning forårsake skader.

Følger av sårskader

Den vanligste komplikasjonen er at såret blir infisert av bakterier. Et infisert sår heles ikke, så det gjelder å behandle infeksjonen fort. Tegn på infeksjon, er at såret vedvarer og at hesten får feber, og at det kommer tykt sekret ut av såret. Det består ofte av sårsekret, døde celler og døde bakterier. Det er ofte tykt, gulaktig og kan lukte vondt. Om det oppsamles mye sekret i sårhulen, oppstår det en byll. Ved en infeksjon i et ledd eller en seneskjede, blir hesten kraftig halt og får høy feber, en tilstand som er svært alvorlig. Om såret sitter i et ben, er det vanlig at hesten får lymfangitt, det vil si en betennelse i lymfekjertelen som gjør at hele benet hovner veldig opp.

En spesiell type infeksjon forårsakes av stivkrampebakterien. Bakterien formerer seg gjerne i stikksår og lager en gift som forårsaker stivkrampe. Stivkrampe fører ofte til at hesten dør eller må avlives. Man kan forebygge stivkrampe gjennom å vaksinere hesten.

En vanlig komplikasjon hos hester, er dannelse av store mengder arrvev, såkalt granulasjonsvev. Granulasjonsvevet er fyldig, rosa vev som bukter seg ut fra såret. For at såret skal heles, må granulasjonsvevet tas bort.

Ellers så avhenger komplikasjonene av hvilket vev som er skadet og hvor omfattende skaden har vært. Ved alle typer komplikasjoner, skal man kontakte veterinær slik at hesten får den behandlingen som trenges..

Hvordan påvirkes framtidig bruk av hesten?

Sårskader heles best når sårflatene ligger stille mot hverandre til såret er ferdiggrodd. Om såret spriker når hesten beveger på seg, bør den ta det med ro og kanskje ha bokshvile eller stå i en sykepaddock i noen uker. Bruksverdien på lengre sikt avhenger av hva som har blitt skadet. De fleste skader omfatter bare huden og de overfladiske muskellagene. Slike skader bruker å heles raskt og uten alvorlige komplikasjoner.

Sårskader som rammer ledd, eller en seneskade, må alltid behandles så raskt som mulig av en veterinær. Likevel kan faren for varige mén være stor. Et infisert ledd kan ødelegges på noen timer. Ved infeksjon i en seneskjede er det stor risiko for sammenvoksninger mellom seneskjeden og bøyesenene, med varig halthet som konsekvens. I begge tilfellene er risikoen stor for at man må avlive hesten.

Sårskader som rammer strekkesenene bruker å hele godt, selv om det ser ille ut når skaden oppstår. Skader på bøyesenene er mye mer alvorlig. Om man lykkes i å reparere skaden venter en lang rekonvalenstid. Risikoen er stor for at hesten får en vedvarende halthet. Prognosen er bedre for føll og unghester.

Om man mistenker sår i øyet skal hesten alltid undersøkes av veterinær. Ubehandlede hornhinnesår kan føre til at hesten mister synet på øyet, og dessuten er tilstanden svært smertefull.

Forebyggende

Hvordan forebygger jeg sårskader?

Fysiologi

Sårskader heles best hos unge, friske individer. Eldre hester trenger lengre tid til å danne arrvev. De har også større risiko for å bli rammet av sårinfeksjoner som forlenger helingsprosessen. Hester med kroniske sykdommer og hester i dårlig fysisk form har også dårligere grobunn. Eksempel på sykdommer som kan hemme sårhelingen er sykdommer som rammer hjerte, lever, nyrer, samt generelle infeksjoner og metabolske forstyrrelser.

Miljø

Ødelagte gjerder eller uegnet gjerdemateriell som for eksempel piggtråd og sauegjerde, er farlig for hester. Også annet gjerdemateriell kan være farlig om hesten skulle sette seg fast i det, eller springer igjennom det. For å minske skaderisikoen er det viktig å bygge gjerdene så sikker som mulig og være nøye med å se over og reparere når det er nødvendig. Det skal ikke finnes trange eller smale  hjørner hvor en hest kan bli innestengt og det bør være ordentlige ganger mellom luftegårder som ligger nært hverandre, slik at hestene som går i forskjellige luftegårder ikke får muligheten til å hilse på hverandre over gjerdet.

Områder inne i gjerdet som kan være farlige for hester, er for eksempel steinrøys eller lignende, bør gjerdes inn slik at hestene ikke kan gå der. Det er også viktig å regelmessig sjekke at strømmen fungerer, det minsker risikoen for at hestene kommer seg løse og skader seg.

Å slippe hester sammen innebærer alltid en risiko for skader. Når man slipper hester som skal gå sammen med hverandre for første gang, bør det skje i en stor luftegård eller et stort beite, med godt underlag, alternativt i et ridehus. Unngå å slippe sammen hester som bare skal være sammen en kort periode.

Om man skal fôre hestene som står sammen ute, er det viktig å legge fôret slik at alle hestene får spise. Det forhindrer unødige skader forårsaket av at hestene krangler om maten. Det enkleste er å spre utover grovfôret i flere dunger med god plass imellom. Man kan også fôre i en fôrhekk, men da er det viktig at den er nok stor til at alle hestene får plass til å spise samtidig.

Gå igjennom stallmiljøet og fjern skarpe, utstikkende gjenstander i innredningen som hesten kan skade seg på. Om det er gitter mellom hestene, er det viktig at det har rett avstand mellom sprinklene, slik at om en hest sparker eller biter mot gitteret så kan den ikke sette seg fast eller skade seg. Vindu og lamper bør beskyttes med gitter.

Mer informasjon finnes å lese på www.mattilsynet.no eller i gjeldene lovdata om dyrevelferd og hestehold.

Fôr

En korrekt fôrplan som inneholder alle de nødvendige næringsstoffene, vitaminene og mineralene som hesten trenger, gir de beste forutsetningene for at eventuelle skader skal få heles. Mineralene sink og kobber er viktige for sårheling. Også kalsium og jern. Blant vitaminene er A, C, E, og K-vitaminene spesielt viktige for sårheling.

Handtering og bruk

En velskolert hest som stoler på sin hestepasser, rytter eller trener, har mindre sjangse for å skade seg, siden risikoen for at den plutselig kaster seg unna eller forsøker å stikke av om den blir skremt, er mindre.

Det er viktig at hestens utstyr, hodelag, sele, sal, eventuelle dekken og belegg sitter godt. Om det løsner kan det innebære en skaderisiko for hesten.

Bruk benbelegg ved behov når du trener. Stryksokker er for hester som har en tendens til å stryke beina borti hverandre når de går eller løper. Når man hopper er det lurt å bruke benbelegg som beskytter bøyesenene. Man kan også velge å bandasjere hestens ben. Ved trening og konkurranser i noen grener, kan det også være aktuelt med for eksempel kopper for å beskytte kronrandene mot at hesten tramper på seg selv. Det er spesielt viktig om hesten har brodder.

Beskytt hestens ben med transportbelegg eller bandasjer med store underlag ved transport. Om hesten har brodder bør de skrues ut. For den som kjører er det viktig å tenke på at hestehengeren eller hestebilen krenger mye, allerede i lav hastighet, når man svinger, bremser og akselererer. Det kan føre til at hesten skader seg selv når den plutselig må ta et støttesteg for å gjenvinne balansen.

 

Å tenke på:
  • Sår heles fortere hos unge friske individer, enn hos eldre og særlig allerede syke hester.
  • Bygg ordentlige gjerder og vær nøye med vedlikeholdet.
  • Unngå å slippe sammen hester som bare skal stå sammen for en kortere periode.
  • Gi alle hestene i gjerdet mulighet til å spise samtidig.
  • Se over stallens utforming og gjør noe med eventuelle faremomenter.
  • En balansert fôrplan gir bedre grobunn.
  • Utstyr som er godt vedlikeholdt og uten skader minsker hestens skaderisiko.
  • Bruk benbelegg ved behov ved trening, konkurranse og på transport.

Diagnose og behandling

Hvordan merker jeg at hesten er syk?

  • Skade på hud eller slimhinne
  • Blødning
  • Hevelse
  • Varme
  • Ømhet
  • Feber
  • Pussdannelse

En sårskade er en skade i hud eller slimhinne og eventuelt i vevet under. Skaden innebærer at fremmede organismer, som for eksempel bakterier, kan ta seg inn i kroppen. For å forhindre det, må kroppen raskt reparere skaden. På grunn av at blodkar har blitt skadet, blør de fleste sår mer eller mindre. Det første steget er at blodet koagulerer, blødningen stopper og det dannes en sårskorpe. Om et større blodkar har blitt skadet, kan det hende at blodkaret må syes sammen, for å få blødningen til å stoppe. Etter en stund kan man se tegn på betennelse rundt såret. Betennelse er kroppens reaksjon på en skade og et tegn på at respirasjonssystemet har blitt aktivert. Symtomene på betennelse er hevelse, rødhet, varme og smerte. Rødheten synes sjelden på hester, siden huden ofte er både pigmentert og dekket av pels.

Innen såret kan gro, må det rengjøres for smuss, bakterier og skadet vev. Under den såkalte rengjøringsfasen, kan det renne sårvæske, noen ganger også iblandet blod, fra såret. Neste fase i groprosessen kalles for reparasjonsfasen. Celler fra sårkantene begynner å dele seg og vokse inn i såret. Etter ca 10-14 dager bruker såret å ha grodd sammen såpass at man kan ta bort eventuelle sting.

Om det har kommet bakterier inn i såret som har begynt å formere seg, har såret blitt infisert. Tegn på infeksjon er at det renner misfarget, ofte gul, litt tykkere væske fra såret, puss. Puss består av døde celler, bakterier og sårvæske. Et annet tegn på infeksjon er at hesten får feber. Sår som infiseres gror ikke før infeksjonen har blitt bekjempet. Mindre infeksjoner kan ofte behandles med å vaske med et desinfiserende middel som for eksempel jodopax (observer at man skal ikke bruke desinfiserende middel på ferske sårskader). Følg doseringsanvisningen på forpakningen når du blander ut løsningen. Det er viktig at løsningen ikke blir for sterk. Mer omfattende infeksjoner må behandles med antibiotika.

Hva skal jeg gjøre?

  • Forsøk å behold roen. De fleste sårskader ser betydelig mer dramatisk ut enn hva de er. Berolige også hesten. Noen ganger kan det hjelpe å sette en brems på urolige hester en stund. Det forenkler også undersøkelse og behandling av skaden.
     
  • Flytt hesten, hvis mulig, til et sted der man kan behandle skaden.
     
  • Ved kraftig blødning – legg på en trykkbandasje. Sterile kompresser, bomull og gassbind er best, men siden det haster får man bruke det man har for hånden. For å få ekstra trykk mot såret, kan man bruke hele gassbindruller som man bandasjerer fast over skaden. Det er viktig å dra til slik at det blir et trykk mot skaden. La det sitte maksimalt en time og kontakt veterinær så fort som mulig.
     
  • Rengjør såret. Bruk kaldt vann, gjerne fra en vannslange. Spyl lenge, gjerne 20 minutter. Det rengjør såret og motvirker hevelse. Man kan også bruke en steril saltvannsløsning. Man skal ikke bruke jod eller andre desinfiserende løsninger på ferske sårskader, siden det skader vevet.
     
  • Inspiser såret. Unngå å pirke med fingrene i såret, siden det øker risikoen for at såret blir infisert. Hvor sitter såret? Hvor dypt virker det å være? Hvilke typer av vev kan ha blitt skadet? Finnes det noen fremmedlegemer i såret, for eksempel rester av en pinne eller lignende? Disse opplysningene er viktig for å kunne bedømme hvor alvorlig skaden er og for å kunne beskrive skaden for en veterinær.
     
  • Kontakt alltid veterinær om såret blør mye, om du mistenker at såret behøver å sys, om det finnes en fare for at ledd, en seneskjede, en bøyesene, et øye eller noe annet følsomt vev har blitt skadet. Kontakt også alltid veterinær om du kjenner deg usikker på hvordan du skal behandle skaden.
     
  • Bandasjer såret. Formålet med bandasjering er å minske risikoen for infeksjon, gjennom å beskytte såret fra smuss, minske hevelsen, suge opp eventuell sårvæske og hjelpe til å holde såret i ro. Nærmest såret bør man ha en steril kompress. Kompressen bandasjeres fast med et tykt lag bomull og gasbind. Bandasjen kan gjerne beskyttes med en vanlig bandasje ytterst. Vær nøye med å ikke dra til for hardt.
     
  • Kontroller at hesten er ordentlig stivkrampevaksinert. Etter grunnvaksinasjonen skal hesten vaksineres hvert tredje år for å beholde beskyttelsen. Ved større sårskader og stikksår anbefales det å gi en ekstra dose. Alle sårskader innebærer en risiko for at hesten kan få stivkrampe.
     
  • Infiserte sår. Det tar ofte noen dager før et sår blir infisert. Tegn på infeksjon er at det renner en litt tykkere misfarget væske fra såret, puss. Det er også vanlig at hesten får feber. Infiserte sår kan behandles gjennom å vaske med et desinfiserende middel, som jodopax (observer at man skal ikke bruke desinfiserende middel på ferske sårskader). Noen ganger kreves det behandling med antibiotika. Om man er usikker skal man alltid kontakte en veterinær.
     
  • Stikksår kan være vanskelig å oppdage på grunn av den lille såråpningen som ofte kan skjules av pelsen. De pleier heller ikke å blø så mye. Ofte oppdages de ikke før de har forårsaket komplikasjoner som for eksempel lymfangitt. Spesielt farlig er det om de går inn i et ledd eller en seneskjede. Det krever umiddelbar veterinærbehandling. En annen alvorlig komplikasjon til stikksår er stivkrampe.
     
  • Rivsår forårsakes av piggtråd eller lignende. Såret består ofte av avrevne hudfliker med varierende skader på vevet under. Det er vanlig at såret er delt opp i flere sår.
     
  • Brannsår kan hesten få etter å ha falt eller fått et spark av en annen hest. Selve såret er ofte ikke så stort, men det kan likevel være mye vev som er skadet og som tar tid før det gror. Området bruker å bli varmt, ømt og hovent.
     
  • Kuttsår har ofte jevne fine kanter som gjør de lett å sy. De blør ofte mye.
     
  • Sår som man mistenker å kunne gå inn i ledd eller en seneskjede må behandles av en veterinær så fort som mulig. Prognosen for hesten er helt avhengig av hvor fort hesten kan få behandling.
     
  • Sår i øyet skal alltid undersøkes av veterinær for å unngå framtidige mén som nedsatt syn eller blindhet. De krever ofte intensiv behandling flere ganger daglig i et par uker for å gro. Om hesten kniper med øyet og det virker irritert, er det stor fare for at øyet har blitt skadet.
     
  • Spiker i hoven. Det er ganske vanlig at hester tramper skarpe gjenstander inn i hoven, for eksempel spiker. Ved en akutt og voldsom halthet skal man undersøke hoven nøye. Det er spesielt farlig om den fremmende gjenstanden har gått inn i strålens mellomste tredjedel siden det da er fare for skade inn til strålebensbrusken, dype bøyesenen mm. For sikkerhetsskyld bør man alltid la en veterinær undersøke hesten.

 

Å gjøre:
  • Vær rolig
  • Flytt hesten (om det er mulig) til en plass der den kan behandles.
  • Ved behov - trykkbandasje
  • Rengjør såret
  • Inspisere såret
  • Bandasjere såret
  • Kontrollere stivkrampebeskyttelsen
  • Kontakt veterinær

Ulike typer av sårskader:

  • Infiserte sår
  • Stikksår
  • Rivsår
  • Brannsår
  • Kuttsår
  • Sår som berører ledd eller seneskjede
  • Sår i øyet
  • Spikertramp

Hva gjør veterinæren?

Veterinæren undersøker omfanget av sårskaden. Hvor skaden sitter, hvor stor den er, hvilke vev som er skadet og om såret kan behandles der hesten er eller om den må transporteres til en klinikk for videre behandling. For å kunne undersøke hesten ordentlig, bruker hesten å få beroligende middel. Ofte trenger hesten å bli sydd. Før det renser veterinæren såret og området rundt nøye. Av og til barberer man også huden nærmest såret. Deretter vaskes og lokalbedøves området. Før det blir sydd sammen, lager veterinæren nye sårflater ved å klippe bort den ytterste delen av sårkantene. For at såret skal gro fint, kreves det at friske sårkanter sys sammen. Stingene skal sitte i 10-14 dager.

Om såret har en dyp lomme, er det en viss fare for at det der samles blod og sårvæske. Væsken er en utmerket grobunn for bakterier, slik at det lett kan oppstå en infeksjon. Om man skjærer opp sårlommen, på dets laveste punkt, og setter inn et dren, hindrer man at det oppsamles væske. Et eventuelt dren bruker å få sitte i minst 4 dager. Mistenkte skader på sener, seneskjeder eller ledd brukes helst å bli sendt til klinikk for videre behandling.

Når såret har blitt tatt hånd om, bandasjeres det ofte for å unngå at det kommer smuss og bakterier inn i såret og for å minske hevelsen. Ved noen typer sårskader gir veterinæren antibiotika direkte. Det gjelder for eksempel om man mistenker at såret har gått inn i et ledd eller en seneskjede, men også om såret er veldig omfattende eller om det sitter litt vanskelig til. Veterinæren gir ofte også smertestillende og beroligende medisin til hesten.

Rehabilitering og etterbehandling

Det akutte stadiet er over, hva skal jeg gjøre nå?

Om du er usikker på hvordan såret skal behandles, bør du rådføre deg med din veterinær. Eventuelle sting skal normalt sitte i 10-14 dager. Vær oppmerksom på tegn til komplikasjoner som for eksempel infeksjon. Tegn på infeksjon kan være at det kommer puss ut av såret. Om det er sydd, er det vanlig at det sprekker opp. Et annet tegn er at hesten får feber. Ta temperaturen på hesten daglig, gjerne både morgen og kveld. Normal temperatur for en hest er 37,5-38,2 grader.

Bandasjer gjerne sårskaden den første tiden. Det minsker hevelsen og hjelper til å holde såret i ro. På den måten bidrar det til at såret gror. Når såret er ferskt, er det best å bruke en steril kompress nærmest såret. Utenpå det legger man en bandasje av bomull og gassbind. Når det først har begynt å gro, setter gjerne kompressen seg fast i sårflaten. Helingen kan da bli litt forstyrret, da det kan skade overflaten hver gang du bytter bandasje. I stedet kan man bruke et material som ikke setter seg fast nærmest såret, for eksempel spenebandasje, også kalt Snøgg. De første dagene når såret vesker, er det bra å bytte bandasje daglig, eller så ofte som veterinæren har ordinert. Vask såret ved behov, men vann eller saltvann. Bruk jodopaxløsning om såret er infisert.

Ved tegn på komplikasjoner som nedsatt allmenntilstand, feber, såret sprekker, mye granulasjonsvev, og så videre, bør man rådføre seg med sin veterinær.

 

Å gjøre:
  • Følg veterinærens råd.
  • Ta temperaturen på hesten daglig, gjerne både morgen og kveld. (Normal temperatur er 37,5-38,2).
  • Bandasjere ved behov.
  • Rengjør såret skånsomt, daglig eller etter veterinærens anbefaling.
  • Kontakt veterinæren ved tegn på komplikasjoner.

 

Liker? 2 av 2 likte , 5 i rangeringer