Hvilke symptomer har kverke?

Symptomene ved klassisk kverke er feber, nedsatt almenntilstand, hoste, rennende nese og at lymfeknutene mellom ganasjene hovner opp og blir ømme. I blant sprekker lymfeknutene opp og gult verk kommer ut. Kverke kan også gi betydelig mildere symptomer og ligne en vanlig forkjølelse med feber, hose og utflod fra nesen. Oppsummert er dette symptomene:

  • feber (normaltemperatur er 37,5-38,2)
  • nedsatt allmenntilstand
  • hoste
  • neseutflod
  • hovne og ømme lymfeknuter mellom ganasjene
  • nedsatt appetitt

Ettersom sykdommen er smittsom pleier man å oppdage symptomer også hos andre hester i stallen. Det er ikke sikkert at alle blir syke eller viser symptomer. Det kommer an på hvor nær kontakt de har med den smittede hesten og hvor stor deres egne motstandskraft er. For å oppdage eventuelle nye sykdomstilfeller så fort som mulig bør man måle temperaturen på alle hester daglig.

Hva forårsaker kverke?

Kverke er en infeksjonssykdom som forårsakes av en streptokokkbakterie (Streptococcus equi). Bakterien finnes i nesesekretet hos syke hester og spres når en syk hest hoster og puster. Bakterien finnes også i pusset fra lymfeknuter som har sprukket. Smitten kan spres direkte eller indirekte. Direkte ved at en syk hest hilser på andre hester, for eksempel ved at de står ved siden av hverandre i stallen eller går i samme hage. Smitten kan også spres indirekte via personer, innredning eller redskap som har vært i kontakt med syke hester.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra hesten får smitten til den blir syk, er 2-10 dager.

Komplikasjoner av kverke

Såkalt kastet kverke er en komplikasjon til kverke som oppstår fordi bakteriene som forårsaker sykdommen spres til lymfeknuter i indre organer og gir byller. Symptomene kan bli tilbakevendende med feber og kolikk, nedsatt allmenntilstand og avmagring. I verste fall kan tilstanden føre til døden.

En annen komplikasjon til kverke er anasarka. Anasarka er en overfølsomhetsreaksjon som forårsaker betennelse i blodkar. Symptomene er flekkvise ødem (væskeansamlinger) på kroppen, ødem på hodets underside, i ben og under buken samt punktformede blødninger på slimhinner i for eksempel munn, øyne og nesehule. Denne komplikasjonen kan også komme som en følge av infeksjoner med andre streptokokker enn Streptococcus equi.

Hvis hesten derimot ikke rammes av noen komplikasjoner vil den mest sannsynlig bli helt fin igjen. Rådfør deg med veterinæren din om hvor raskt du kan begynne å trene hesten din etter den har vært syk.

Hva kan du gjøre av forebyggende tiltak?

  • Hold unghester på avstand

Unghester er ekstra følsomme for infeksjoner ettersom deres motstandskraft er dårligere enn hos voksne hester. De bør derfor holdes avskilt fra konkurransehester som reiser mye og treffer på mange smittekilder. Også avlshopper og føll bør beskyttes mot unødvendige infeksjoner. De skal helst holdes adskilt fra både konkurransehester og unghester.

  • Miljø

Nye hester betyr alltid en risiko for smitte. Derfor er det bra om man kan ordne en form for karantene for nye hester, før de slippes sammen med de andre hestene på stallen. En ny hest bør holdes separat fra andre hester i stallen i minst 14 dager.

Hvis hesten ikke viser noen tegn på smittsom sykdom under denne tiden er risikoen liten for at den skal føre med seg smitte til de andre hestene. Mens hesten står i karantene bør man måle temperaturen daglig, ettersom feber er et tidlig tegn på infeksjon.

Hvis man har hatt smitte i stallen bør man høre med veterinær om det er nødvendig med rengjøring og desinfisering av stallen. Kverkebakterien kan overleve flere måneder i stallmiljø så lenge temperaturen og luftfuktigheten er rett.

  • Unngå å reise

Når man reiser på trening eller konkurranser med hesten sin utsetter man den for eventuell smitte. For å unnvike at ens hest skal spre smitte skal man la være å reise hvis man har eller har hatt syke hester hjemme i stallen. Er man usikker på hva man skal gjøre bør man høre med veterinæren før man reiser til treningen eller konkurranseplassen. 

Hestetransporter som er brukt for å transportere syke hester skal også rengjøres og desinfiseres. Om ikke så kan de fungere som en effektiv smittespreder. 

Viktig å tenke på:

  • Unnvik å ha konkurransehester sammen med unghester og avlshopper.
  • Plasser nye hester i karantene før de tas inn med de andre hestene i stallen.
  • Rengjør og desinfiser hestetransporter som er brukt for å transportere syke hester.
  • Dra ikke på trening/konkurranse hvis det har vært smitte i stallen den siste tiden. Rådfør med veterinær i tvilsomme tilfeller.

Diagnose og behandling

Hvis du har en mistanke om kverke

Ved mistanke om kverke bør syke hester isoleres fra andre hester så fort som mulig. Ved å gjøre det minsker risikoen for å spre smitten videre. De isolerte hestene skal pleies av en person som ikke har kontakt med øvrige hester på stallen. Kontakt en veterinær så fort som mulig. Veterinæren undersøker hester med symptomer og avgjør hva som må gjøres. Hvis veterinæren også mistenker kverke må Mattilsynet kontaktes og hele stallen settes i karantene.

Vær nøye med hygienen og minimer antallet personer som har kontakt med syke hester. Det er viktig å vaske hendene grundig og bytte sko når man forlater stallen. Før man besøker andre staller skal man også bytte alle klær, ettersom man kan ta med seg smitten videre.

Ta temperaturen på alle hester daglig, også symptomfrie hester, og noter ned resultatet, denne oversikten skal oversendes Mattilsynet i etterkant. På denne måten oppdager man også raskt og enkelt eventuelle nye sykdomstilfeller. Desinfiser alle redskap som har vært i kontakt med syke hester. 

Informer også alle som besøker stallen og sett opp tydelig informasjon utenfor slik at man kan unngå unødvendige stallbesøk.

Hvis du mistenker kverke på stallen: 

  • isoler syke hester
  • kontakt veterinær
  • vær nøye med hygienen
  • vær oppmerksom på eventuelle nye sykdomstilfeller.
  • desinfiser
  • informer

Hva gjør veterinæren?

Veterinæren danner seg en oppfattelse om hvordan sykdommen har vært til nå ved å spørre om hvilke symptomer hesten har hatt, om flere hester har blitt syke og hvor man mistenker smitten kommer fra. Hestens allmenntilstand undersøkes, utseende på eventuell neseutflod noteres, temperaturen tas og lymfeknutene mellom ganasjene undersøkes. Veterinæren lytter også på hjerte og lunger og forsøker eventuelt å provosere frem hoste ved å trykke hesten over strupen.

Mistenker veterinæren kverke tas en prøve for å dyrke frem kverkebakterien, streptococcus equi. Prøven tas ved å stryke en bomullspinne mot slimhinnen i nesehulen. Man kan også ta prøve lengre inn i luftveiene med hjelp av endoskopi. Ofte kreves gjentatte prøver på flere syke hester for at bakterien skal kunne påvises. Et negativt svar er altså ingen garanti for at det ikke er kverke hos hesten. Det tas gjerne også blodprøve av hesten for å undersøke hvor kraftig infeksjonen er.

I visse tilfeller velger veterinæren å sette inn behandling med antibiotika. En del hester kan trenge ytterligere behandling i form av for eksempel febernedsettende antiinflammatorisk medisin.

Hvis veterinæren mistenker kverke rapporteres dette til Mattilsynet, og stallen blir satt i karantene. Dette betyr at ingen hest får flytte til eller fra stallen, og at ingen flere personer enn nødvendig skal oppholde seg i stallen. Mattilsynet kommer også ut til stallen for å se om spesielle tiltak må settes inn.

Rehabilitering og pleie

Den akutte fasen er over, hva skal jeg gjøre nå?

En stall som er rammet av kverke isoleres normalt i minst 4 uker etter det at den seneste syke hesten har vist symptomer. Under denne perioden skal ingen hester flyttes til eller fra stallen. Unntaket er flytting av hester til isoleringsstall. Ved å flytte syke hester til en separat stall kan man bremse smittespredningen og samtidig minske antallet syke hester, noe som er med på å påvirke tiden man trenger å ha stallen i karantene.

Når den siste hesten har blitt frisk er det viktig å rengjøre og desinfisere alt som har vært i kontakt med syke hester, som stallinnredning, redskap, vannkar i hagen og så videre. Kverkebakterien kan ellers overleve flere måneder i miljøet så lenge forholdene er rette. Det er viktig å rengjøre alle overflater nøye, helst med høytrykksvask før man desinfiserer, ellers risikerer man at bakterien overlever innkapslet i smuss.

En hest som har hatt kverke bør ha en langsom igangsetting etter friskmeldingen. Rådfør deg med veterinæren din om hva som passer best for din hest.


  • Følg veterinærens råd om behandling og isolering.
  • Rengjør og desinfiser nøye etter den siste hesten har blitt frisk.
  • Tren opp en hest som har hatt kverke langsomt.