Krysslammelse er en muskelsykdom med tydelige symptomer. Det er en alvorlig tilstand, og i noen tilfeller må rammede hester avlives.

Hva er symptomene på krysslammelse?

Symptomene på krysslammelse varierer fra individ til individ, og oppstår som regel i forbindelse med at hesten anstrenges, men det hender også at symptomene først kommer etterpå. Typiske symptomer kan være:

  • Stiv gange
  • Motvilje mot å bevege seg
  • Hovne, harde muskler i bakdelen
  • Smerte ved trykk på muskulaturen i bakparten
  • Svetting
  • Økt pustefrekvens (normal pustefrekvens i hvile er 8–16 pust per minutt)
  • Økt puls (normal hjertefrekvens i hvile er 28–40 slag per minutt)
  • Rødlig/blodfarget urin
  • Hesten blir liggende

Hvorfor får hester krysslammelse? 

Den klassiske krysslammelsen oppstod hos tunge arbeidshester som ble satt i gang etter en helgs hvile uten at fôrmengden ble redusert. Derfor kalles krysslammelse også for «Monday morning disease.» Det er fortsatt vanlig at sykdommen oppdages hos hester som trenes etter én eller flere hviledager, uten at kraftfôret har blitt redusert.

En annen utløsende faktor er ujevn trening. Ulike typer stress, som transport av hesten, kan også ha betydning. Den eksakte mekanismen bak sykdommen er ikke kjent, men man antar at det må være en underliggende faktor hos hesten som gjør den mer mottakelig for krysslammelse.

Ved krysslammelse oppstår det muskelskader, særlig i muskulaturen i bakparten. Omfanget av skadene kan måles ved hjelp av blodprøver. Enzymene ASAT og CK finnes normalt i muskelcellene, men ved krysslammelse brytes cellene ned, og ASAT og CK lekker ut i blodbanen, noe som gir forhøyede verdier som sees i blodprøvene.

Jo kraftigere krysslammelsen er, desto høyere verdier kan man måle. Muskelcellene inneholder også myoglobin, et stoff som tar opp oksygen fra blodet og gir musklene deres røde farge. Det er myoglobinet fra de skadde muskelcellene som gjør at urinen noen ganger blir mørkerød ved krysslammelse.

Enkelte hester er mer utsatte for krysslammelse enn andre, særlig unge hester og hopper.

Mistanke om krysslammelse

Dersom du mistenker at hesten din er rammet av krysslammelse bør du kontakte veterinær for undersøkelse og behandling. Dette er noe du kan gjøre selv:

  • Avbryt umiddelbart all form for mosjon eller trening dersom hesten viser symptomer på krysslammelse. Bevegelse kan forverre muskelskadene.
  • Hindre at hesten blir nedkjølt. Legg på et dekken hvis den er svett, og sørg for at muskulaturen holdes varm.
  • La en hest som har lagt seg ned bli liggende. Ikke tving den til å reise seg, da ytterligere anstrengelse kan føre til mer muskelskade og forverre situasjonen.
  • Sørg for at hesten har fri tilgang til vann.
  • Unngå å transportere hesten. Transport er en stressfaktor og kan forverre krysslammelsen.
  • Gå gjennom fôrplanen. Gi kun grovfôr og vann i starten, og innfør annet fôr gradvis. Unngå å overfôre med protein og energi. Sørg for at fôrplanen inneholder et godt grovfôr, og at mineralbalansen er riktig.
  • Hvis hesten er svært stiv etter et krysslammelsesanfall, bør den få gå alene i en liten paddock uten andre hester, til den har blitt bedre.

Hva gjør veterinæren?

Veterinæren vil vite så mye som mulig om hestens tidligere sykdomshistorie, samt hvordan hesten har blitt trent og fôret den siste tiden. Veterinæren vil undersøke hvordan hesten beveger seg, kjenner på muskulaturen og undersøker pustefrekvens og hjertefrekvens. Ved mistanke om krysslammelse tar man som regel også en blodprøve for å vurdere omfanget av muskelskadene, da ved å se på hvor høyt ASAT og CK det er i blodet.

For å redusere smerte og stivhet er det vanlig at veterinæren gir en form for betennelsesdempende medisin mot den hovne og ømme muskulaturen. Ofte gir veterinæren også B-vitaminer.

Følger av krysslammelse

Lettere anfall gir milde muskelskader som leges raskt uten å gi varige plager. Et kraftig anfall forårsaker mer omfattende muskelskader som kan gi varige mén, fordi noen muskelceller erstattes av arrvev. Dannelsen av arrvev kan føre til at muskelen ikke fungerer som før, og hesten kan få en varig bevegelsesforstyrrelse.

De fleste hester som har hatt krysslammelse blir helt friske og kan brukes som før. For å unngå tilbakefall er det viktig å gjennomgå fôrplanen og sørge for regelmessig trening. Enkelte hester får så omfattende skader at det vil påvirke deres prestasjonsevne i fremtiden. Svært kraftige anfall kan føre til at hesten må avlives akutt.

Hvordan forebygge krysslammelse

  • Daglig utetid på beite eller i paddock gir hesten mulighet til å bevege seg jevnt og reduserer risikoen for krysslammelse.
  • Reduser kraftfôret hvis hesten må hvile noen dager.
  • Unngå overfôring av energi og protein – gå over fôrplanen og analyser grovfôret, viktig å gi hesten fôr i forhold til type hest og trening.
  • Regelmessig og variert trening forebygger krysslammelse hos følsomme hester.
  • Unngå at hesten blir nedkjølt. Bruk dekken ved behov, særlig etter trening eller i kaldt og vått vær.