Sammen med Norges Rytterforbund, vår hesteveterinær Lars Olaf Moen, hovslager Aksel Vibe og profilrytterne Helena Liholt Gulli og Hege Tidemandsen ønsker vi å sette fokus på halthet. Halthet er et av de vanligste symptomene på sykdom eller skade hos hest, og utgjør nærmere 40 % av alle innmeldte hesteskader i Agria Dyreforsikring i 2019.
Men, med riktig kunnskap og praksis kan halthet forebygges.
Les mer om #stopphalthet!
Velg en velbalansert hest
Allerede når du går til innkjøp av en hest er det viktig å velge en som er velbalansert bygd.
– Det er en god start. En slik hest fordeler vekten jevnt over hele kroppen og balanserer kroppen på en enkel og naturlig måte og ikke bare fremparten. Dette gjør at mange problemer med frambeina unngås, sier hesteveterinær for Agria Dyreforsikring Lars Olaf Moen.
Han forteller at en hest som er bygd på fremparten, med for eksempel en lav bygd hals, kortere frambein i forhold til bakbein, eller som er bygd på en måte som gjør at det er vanskeligere for den å bære seg selv og jobbe i korrekt form, også har vanskeligere for å balansere og bære rytteren på korrekt vis.
– Den kan selvsagt fortsatt fungere som en ridehest, men krever en erfaren rytter for å kunne arbeide i riktig form, sier Moen.
Hvordan rir jeg hesten min i balanse?
Får man hesten til å jobbe sammen med deg i balanse er ridning helt ukomplisert, ifølge sprangrytter og stallmester på Ridskolan Strömsholm Jens Fredricson.
– En hest som ris i balanse er en hest som bærer seg selv og tråkker godt under seg med bakbeina med hjelp av små halvparader. Min erfaring er at mange hester som ikke ris i balanse ikke har nok bydning fremover og energien kommer ikke bakfra og gjennom ryggen, slik at selvbæringen blir korrekt. Dette gjør at hesten legger mer vekt på frembeina. Man kan kjenne dette når man løsner opp i hånden, hvordan de legger mer og mer vekt på framparten, sier Fredricson.
Å ri hesten i balanse handler mye om å kunne ri den med en god fremadbydning, og holde den rett og jevnbalansert.
– Det høres lett ut, men det er ikke så enkelt. Spesielt ikke å kunne holde hesten ettergivende slik at den aksepterer bittet, samtidig som den slapper av og jobber balansert, sier Fredricson.
Ridning er litt som bilkjøring
Alle hester har en sterk og en svak side fra begynnelsen, akkurat som vi mennesker. Det gjelder å sette litt fart på bakbeina og få de til å jobbe like godt som forbeina for å komme i balanse.
– Ridning kan sammenliknes med bilkjøring der det ene bakhjulet går litt raskere enn det andre; en slik bil kommer til å dra på litt skjevt og ikke være i balanse. Trikset er å ikke senke tempoet på det raske hjulet, men heller øke tempoet på det langsomme hjulet slik at bilen finner en jevnbalanse. Akkurat slik er det med hester, det tar tid å lære seg å finne de riktige "knappene", sier Jens Fredricson.
Finn et godt driv
Som rytter er det viktig å tenke på å ha et godt driv.
– Begynn gjerne økten med å skritte ordentlig frem, trav deretter energisk til du har en god kontakt på store og litt bøyde spor til en begynnelse. Ri mykt slik at hesten beveger seg fremover og nedover. Forsøk å unngå å få for kort hals. Vi vil at hesten skal ha en lang hals med en ettergivende nakke og et jevnt trykk på bittet slik at man rir den ordentlig frem. Ikke frem som i å ri hesten fort, men fremover så den taktmessig holder på et relativt energisk tempo, sier Fredricson.
Han tror at mange ryttere rir i et undertempo og på den måten aldri får i gang mekanismen hos hesten.
– Bakbeinas vinkling skal trykke gjennom musklaturen, magen og ryggen og deretter frem til kontakten i tøylene. Når hesten ikke jobber gjennom hele kroppen og ikke bruker energien fra bakbeina, blir den låst i overlinjen. Da er det lett at kodeleddsbetennelser og halthet dukker opp fordi hesten ikke har brukt kroppen sin riktig gjennom feil ridning, avslutter sprangrytteren.