Hesten løper ut

Med dette mener man at hesten løper ut i stor fart, og at den da blir nesten umulig å kontrollere for rytteren eller kusken.

Det er svært sjelden at en hest løper ut på denne måten. Derimot har visse hester en tendens til å ligge hardt på bittet – å ”pulle”. Visse hester kan bli vanskelige å kontrollere fordi bittet ved arbeid i høyt tempo blir liggende mot eller kiler seg fast mellom kinntennene. Man snakker da om hester som ”tar bittet”.

Hva gjør jeg som rytter?

Hvis du mister kontrollen over hesten mens du rir, forsøker du å korte ned tøylegrepet med så små bevegelser som mulig. Hvis du sliter og drar, kan det gjøre hesten enda mer oppjaget. Å ”sage” hesten i munnen med vekselvise tøyledrag er sjelden effektivt. På visse hester utløser dette refleksen at de kaster opp hodet, noe som øker risikoen for at bittet skal havne mot eller mellom kinntennene.

Tøyleføringen skal være så lav og så fast som mulig. Det er ofte effektivt å presse knokene hardt mot den ene siden av hestehalsen og opprettholde en fast tøylestøtte i denne siden – samtidig som man utfører serier av korte, harde og stumme tak i den andre. Hvis man strammer et tøyletak samtidig som man slipper tøylestøtten på motsatt side, mister tøyletaket mye av sin effekt. Man risikerer også at bittet dras gjennom hestemunnen.

Lett sete og vend hesten

Det er oftest lettest å oppnå balanse og stabilitet når man inntar lett sete på en hest som er på vei til å løpe ut. Lett sete er også en forutsetning for den lave tøyleføringen som man etterstreber i denne situasjonen.

På åpne flater kan det være en fordel å forsøke å føre hesten inn på et spor med sving. Man må planlegge veien nøye og ta hensyn til terrenget og underlaget. En sving på et underlag av mykt høstløv kan i høyt tempo føre til at hesten glir og går overende. Hvis man lykkes i å lede hesten inn på et stort sirkelformet spor, blir den vanligvis lettere å kontrollere. Man minsker da sirkelen suksessivt og forsøker å sakne farten.

Forebygg

De hestene som har en tilbakevendende tendens til å løpe ut, bør behandles med forebyggende tiltak. De må selvfølgelig bare ris av rutinerte ryttere. Fôret kan også være en faktor som påvirker hestens atferd. Her må man prøve seg frem i det enkelte tilfellet. Rytteren må også granske sine ridevaner. En hest som hver dag galopperes i høy fart i en viss oppoverbakke, vil etter hvert bli programmert til å ta fart i nettopp den bakken og kanskje alle andre bakker som ligner.

Grunnutdannelse er viktig

Det er, noe vi allerede har påpekt, ytterst sjelden at hester løper ut hemningsløst mens de ris. Derimot kan de av nervøsitet eller ”friskhet” bli vanskelige å styre – noe rytteren selvfølgelig opplever som ubehagelig. En urutinert rytter bør aldri ri på en hest som kan bli vanskelig å kontrollere. Før man begir seg ut på en ukjent hest, er det viktig at man har en grundig rideopplæring bak seg.

En hest som gjennom tålmodig opplæring har lært seg å lytte til sin rytter, vil vanligvis gjøre det i alle tempoer og i alle omgivelser. En god grunnopplæring av hesten er dermed den beste garantien også i denne forbindelsen.

Hva gjør jeg som kusk?

Hvis hesten løper ut med vogn, får dette vanligvis verre konsekvenser enn når den blir ukontrollerbar under riding. Her skal vi spesielt ta for oss noen av de situasjonene som en relativt urutinert kusk kan havne i ved kjøring av en travhest, ettersom stadig flere travhester i vårt land trenes av amatørtrenere med ganske liten kjøreerfaring.

Hånden svikter tøylegrepet

En vanlig årsak til problemene er at hesten ”puller” – det vil si ligger så hardt på bittet at man ikke orker å holde den. Dette kan i seg selv selvfølgelig forårsake svært ubehagelige situasjoner. Spesielt ubehagelig kan det bli hvis hesten begynner å slå i vognen med bakbeina. Da kan den bli svært skremt og løpe ut uten at det er mulig å kontrollere den. Problemene begynner vanligvis når man kjenner at de tre fingrene som holder i tømmenes håndstropp, ikke klarer å beholde grepet. En hest som puller kraftig, kan ganske enkelt føre til at fingrene rettes ut.

I en slik situasjon er det beste å føre hele hånden inn i håndstroppen, slik at den hviler mot den indre delen av håndleddet. Hånden knyttes hardt, og håndleddet vris innover. Bytte av tømmegrep utføres med så små bevegelser som mulig, slik at hesten ikke blir enda mer oppskaket. Mange ganger er det ikke tilstrekkelig å ta et tak på den måten som beskrives over. En hest som ligger på steinhardt, kan gjøre det vanskelig å holde håndleddene bøyd. Hvis håndleddet rettes ut, kan håndstroppen gli av hånden, og man mister dermed tømmegrepet.

For å få ytterligere grep fører man hele hånden inn i håndstroppen og griper den slik at den går ut mellom ring- og langfingeren. Nå er stroppen hardt fiksert i hånden. Hvis man bruker for store hansker, kan det oppstå problemer. Da er det en fare for at hansken glir. Bruk derfor alltid hansker som sitter godt rundt håndleddet.

Stor risiko hvis hesten slår

Et annet problem er hester som vil slå. En hest som slår, innebærer alltid en stor risiko for den som kjører, selv om man ikke sitter i en konkurransesulky. Vær svært nøye med å forebygge denne uvanen. Hvilke tiltak man iverksetter, avhenger av årsaken til at hesten begynner å slå.

Unghester kan slå av livsglede og friskhet. Det høres uskyldig ut, men dette fenomenet kan ha svært alvorlige konsekvenser. En del hopper utvikler seg til ”slåmaskiner” på grunn av endringer i hormonbalansen. Visse hester slår i vond mening – det vil si for å treffe. Den verste kategorien er hester som slår for å beskytte seg – redde hester. Hvis de slår og for eksempel treffer vognen, fortsetter de ofte å slå av ren redsel.

Sikkerhet og rett utstyr er viktig

Mange ulykker med hester som slår, hadde kunnet vært unngått hvis man hadde brukt riktig utstyr. Vi skal derfor se litt nærmere på utstyr som er interessant i denne sammenhengen.

Slagreim

Alle hester som har en tendens til å slå – uansett årsak – skal kjøres med en såkalt slagreim. Dette er en reim som går over krysset til hesten og festes i draget på begge sider. Det er viktig at slagreimen festes ved selens ryggstykke, slik at den ikke glir, irriterer hesten og øker risikoen for at den skal slå. Reimen holder nede krysset til hesten og minsker risikoen for at den skal få opp bakbeina tilstrekkelig høyt og treffe kusken eller gjøre noe uberegnelig. Den gir imidlertid ikke en fullstendig beskyttelse.

Slår med halen

Noen hester venner seg til å slå med halen under kjøring. Mange ganger begynner hesten å piske med halen som en reaksjon på ordre fra kusken. Hvis kusken er urutinert eller uoppmerksom, kan det hende at hesten klarer å legge halen over tømmene og på den måten knipe fast i den. Når man senere forsøker å frigjøre tømmene ved å dra, risikerer man at hesten slår. Problemet kan forebygges ved å binde fast halen i vognen eller ved å bruke en halebeskyttelse – et halestykke med skinner til å binde fast halen med.

Sjekkreim

Ved å bruke en sjekkreim som holder hestens hode oppe, kan man bidra til å hindre at den senker hodet tilstrekkelig til å kunne slå. Ulempen er at sjekkreimen samtidig låser hestens hode i en stilling som kan gi ryggsmerter ved kjøring i kupert terreng. Når man kjører med sjekkreim, bør terrenget være flatt og vognen lett. Det bør i tillegg brukes en lengre sjekkreim enn ved konkurranse og raskt arbeid.

Balanse

Når en hest begynner å slå, må man konsentrere seg om å parere med kraftige, vekselvise tømmetak. Det gjelder å forstyrre hestens balanse så mye at det blir vanskelig for den å slå. I tillegg er det ofte en fordel å kjøre i ganske høyt tempo. Da blir det vanskeligere for hesten å slå og samtidig opprettholde balansen, og dette merker de fleste hester intuitivt. Det er vanligvis risikofylt å begynne å skritte med en hest som prøver å slå.

Hvis hesten slår så høyt at den får et ben over en bue, oppstår det en alvorlig faresituasjon både for hest og kusk. Situasjonen er egentlig ganske håpløs, og det er ikke mye man kan gjøre for å rette den opp. Mange ganger er det faktisk best om hesten går overende før den rekker å påføre seg selv alvorlig skade. Det er en fordel hvis man har muligheten til å kjøre den ned i en grøft eller ut i løssand eller løssnø. Deretter må man for enhver pris forsøke å holde hesten liggende til hjelp kommer. Ventetiden kan selvfølgelig føles svært lang …

I håpløse situasjoner – for eksempel hvis hesten har slått og viklet seg inn i tømmene – er det ofte best å forsøke å komme seg ut av vognen før hesten har fått opp farten. Det skjer best ved at man svinger begge beina over til samme side samtidig og sklir av vognen med ryggen i kjøreretningen. Det er imidlertid viktig å huske at en kuskløs vogn med en hest som har løpt ut, utgjør en stor fare i trafikken. Derfor må man for enhver pris forsøke å forebygge slike ulykker.

Unngå å utfordre skjebnen!

Som uerfaren rytter må man ikke begi seg ut på unghestkjøring, hurtigarbeid med nervøse hester eller korrigering av hester med lynneproblemer. I slike tilfeller bør man isteden bruke en av de profesjonelle kuskene ved nærmeste travbane. Tenk også på at konkurransehesten som ikke gir deg den minste bekymring ved kjøring hjemme på skogsveiene, kan endre atferd dramatisk under kjøring inne på en travbane.

Ikke få ulykker med travhester skyldes defekt utstyr. Sørg for at seletøy, vogner og hodelag er i god stand, og kontroller alltid reimene før du kjører ut med hesten. Det kan også være lurt å rådføre seg med en erfaren trener om hestens utstyr under hverdagskjøring.

Liker? 0 stemmer, ikke rangert 0 av 0 likte , NaN i rangeringer