Grovfôr

Høy er det vanligste grovfôret og et bra høy dekker en stor del av hestens næringsbehov. Høyet skal være grønt, bladrikt, lukte godt og ikke støve eller være muggent. Det skal ha vært høstet på en sådd eng og gjerne før eller rundt sankthans. Høy som er høstet senere har dårligere næringsinnhold – stilkene er grovere og aksene større. Gjør gjerne en fôranalyse slik at du vet akkurat hva høyet inneholder. En bør også være obs på sukkerinnholdet i høyet. Det gjelder særlig til lettforede hester.

Man regner med at en hest trenger 1,2 kilo høy/100 kg vekt. Det betyr at en hest som veier 500 kg bør få minst 6 kg høy.

Høysilage er konservert, innplastet gress som ikke er tørket like lenge som høy, men lengre enn ensilasjen. Høyensilasje blir vanligere og vanligere, men stiller store krav til både høstningsmetode og forvaring. Ved høsting kan døde dyr, for eksempel mus eller fugler, bli pakket inn i ballene. Da finnes risikoen for at en bakterie som kalles botulinumtoksin dannes, noe som kan føre til en sykdom som kalles botulisme. I verste tilfelle kan hesten dø av sykdommen. Derfor bør alle hester som fôres med høysilage vaksineres mot botulisme.

Store baller med høysilage bør kun brukes i store staller som raskt bruker de opp. En høysilageball bør ikke være åpnet i lengre enn 4-5 dager – spesielt ikke under den varme årstiden. Da opphører konserveringen og fôret blir dårlig. Det finnes også små høysilageballer å få kjøpt for den som har et mindre antall hester.

Det kan være lurt å utføre en fôranalyse på høysilage også – blant annet for å få vite hvor høyt vanninnholdet er. Hvis høysilagen har et vanninnhold på 50 % skal hesten ha 2 kilo/100 kg vekt.

Kraftfôr

Kraftfôr brukes for å komplettere høymengden hos den voksende eller arbeidende hesten. Kraftfôr bør deles opp i tre fôringer/dag og hesten bør ikke få mer enn 0,4 kg kraftfôr/100 kg vekt ved hver fôring. Hvis hesten får for store porsjoner av gangen vil en stor del av fôret passere ufordøyet gjennom tarmene, noe som gir en forstyrrelse i tarmfloraen og i verste tilfelle kan føre til kolikk.

Havre er det vanligste kraftfôret og er sammen med høy og mineraler tilstrekkelig for de fleste normalpresterende hester. Havre har en god sammensetning av protein, energi, fiber og fett. Havre gis både hel og knust, men hel havre holder næringsverdien bedre. Derimot nyttiggjør hesten seg av næringen i knust havre lettere. Hvis du finner hel havre i hestens avføring bør du fundere på å bytte til knust havre. Det kan være fordi hesten er for glupsk eller har dårlige tenner. Det er viktig at havren er tørr, lukter godt og er klumpefri.

Bygg er også et bra hestefôr og gis ofte til hester som har vanskelig for å legge på seg. Det bør ikke gis til hester som har lett for å bli fete, som for eksempel ponnier. Bygg har høyere næringsinnhold enn havre, men færre fiber. Bygg har en hard kjerne og må alltid knuses for at hesten skal kunne nyttiggjøre seg av næringen.

Hvetekli inneholder store mengder fosfor og B-vitaminer, noe som er bra for fordøyelsen. Det inneholder også en stor del proteiner. Hvetekli kan gis fuktet i små doser (ikke mer enn 0,5 kg/dag eller høyst 0,1kg/kroppsvekt) i tillegg til havre.

Soyamel og linfrø inneholder store mengder protein og gis kun til hester med stort proteinbehov.

Saftfôr

Betfôr inneholder mye sukker, noe som gir energi og glansfull pels. Betfôr skal brukes som komplettering til annet fôr og ikke som hovedsakelig kraftfôr. Betfôr skal alltid bløtlegges og svelle før det gis til hesten, ellers kan hesten få spiserørforstoppelse og/eller kolikk når det sveller i magen. Hell dobbelt så mye vann som betfôr i en bøtte og la det stå noen timer, gjerne over natten. Pelletert betfôr tar lengre tid å svelle. La ikke ferdig betfôr stå for lenge – den gjærer lett. Det finnes også betfôr med lavere sukkerinnhold.

Gulrøtter inneholder karoten som omdannes til A-vitamin. De skal være rene og ikke råtne eller mugne.

Melasse brukes i små mengder for at det er energirikt og for å forbedre smaken på annet fôr. En hest bør ikke få mer enn 0,5 kg melasse/dag.

Mineraler og vitaminer

Med en godt sammensatt fôrplan skal ikke normalhesten trenge ekstra vitaminer. Drektige hopper, høytpresterende hester og unghester trenger likevel ofte tilskudd av vitaminer og da oftest A-, B-, D- og E-vitamin.

Mineraler skal alltid komplettere fôrplanen og finnes å kjøpe som ferdige blandinger. Hesten trenger mineraler for et sterkt skjelett, for musklene og en rekke andre funksjoner i kroppen. Det er fremfor alt kalk og fosfor hesten trenger, men også kobber, magnesium og jern. Det kan være vanskelig å regne ut hvor mye mineraler en hest trenger og det krever ganske omfattende analyser. Den enkleste måten å løse det på er å gi hesten fri tilgang til mineraler i en separat krybbe. Men pass på at den faktisk spiser!

Salt tilfører man hesten ved å sette opp en saltstein i boksen eller på beitet. Saltbehovet varierer med varme og anstrengelse og derfor bør hesten alltid ha fri tilgang. Det finnes visse hester som knasker saltstein som om det var godteri, disse hestene bør ha et kontrollert saltinntak.